- Hvor psyk er du?

Liza Einset er en av Saltenpostens faste spaltister. Her gift og har tre barn. Hun jobber som lærer, er opprinnelig fra Fauske men har reist mye. Hun møtte sin utkårede i et Check Point i Sør-Libanon i 1998. Lever i dag et rolig familieliv med trening som den store lidenskapen.

Vi har alle en psykisk helse og 10. oktober hvert år markeres verdensdagen for psykisk helse. Heldigvis har det i det siste tiårene blitt mer og mer akseptert at den psykiske helsen er en veldig viktig del av vår fullstendige helse. I like stor grad som vi må ta vare på den fysiske helsen, må vi pleie vår psykiske helse. Det er sannelig ikke lett gitt vår digitaliserte verden!

Vi som har levd noen år, har vokst opp uten Tik-Tok, Snap, Instagram og Facebook.

Vi fikk ikke verden inn i hånda i løpet av et sekund. Vi visste knapt hva det ville si å ha ADHD, ADD, angst og depresjoner, være høysensitive, ha utviklingsforstyrrelser, være tilknytningsskadet, ha antisosial utviklingsforstyrrelse, psykopati og narsissisme. For ikke å snakke om å ha ulike traumer.

Det er en enorm tilgang på informasjon, opplysning og veiledninger fra mer eller mindre gode kilder.

Det er blitt in å ha angst.

Det er blitt hverdagslig å si at vi har depresjoner eller at barn sikkert har ADHD fordi de ikke klarer å sitte stille i 45 minutter. Det er skremmende lett å lete etter ulike diagnoser som forklaring på adferd.

Det er viktig for oss mennesker å lete etter forklaringer og mening i ting vi ikke helt forstår eller skremmer oss. Det er naturlig. Samtidig er det ikke alltid alt lar seg forklare med en diagnose eller en utviklingsmodell for barn.

Vi er mennesker med et sammensatt følelsesliv som i kombinasjon med arv og miljø og erfaringer i livet gjør oss til den vi er som personer. På godt og vondt.

Ikke misforstå. Jeg er tilhenger av at vi alle skal kunne ha en god psykisk helse. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at de som trenger det skal få all mulig hjelp og støtte og behandling. Samtidig tenker jeg at på samme måte som vi går på treningssenter, så kan vi også gjøre mye selv for at vi skal ha en robust og god psykisk helse. Vi kan også gjøre mye for å hjelpe barn til å få det samme. Det er derfor veldig bra at vi har tilgang til informasjon og kunnskap, som vi ikke hadde før.

Før i tiden ble psykiske utfordringer sjelden eller aldri snakket om. Viste noen tegn på at de ikke hadde det så bra psykisk, ble det ofte bortforklart med lavmælt snakk om “nerver”, “tåler ikke så mye” og “la de være i fred”.

Heldigvis har holdningen til dette endret seg mye. Samtidig er det min mening at det i noen sammenhenger har bikket litt over the top. Vi står i fare for å forklare normale psykiske svingninger og utfordringer med ganske tunge psykiske diagnoser.

Det å føle seg nedfor er ikke depresjon. Det å kjenne på at ting er ubehagelige og utfordrende er ikke angst. Livet er så utrolig mangfoldig, og vi har aldri hatt det bedre. Noen sier at vi kanskje har det for godt. Vi har veldig god tid til å kjenne etter og ubegrenset tilgang til informasjon som skal forklare hver minste følelse og svingning i humør og følelsesliv.

Ta et begrep som lykke. Hva er lykke? Det er så klart helt ulikt fra person til person hva som er lykke. Samtidig har jeg en opplevelse av at vi alle går rundt med en slags tanke om at enten er vi lykkelige eller så er vi ulykkelige. Jeg mener at det er i gråsonen mellom vi finner lykken. I korte glimt av gangen. De andre gangene er vi glade, fornøyde, nedfor og lei oss for noe, sinte, såret eller rett og slett bare sure. Det er helt normale følelser og stemninger vi kan oppleve i løpet av en vanlig dag. Så kan vi kjenne på lykke i korte stunder av gangen.

For meg kan de korte glimtene av lykke være da en elev ga meg et armbånd hen hadde laget til meg der det sto “The great Liza”. I det øyeblikket opplevde jeg anerkjennelse, bekreftelse og takknemlighet.

Med andre ord følte jeg lykke. Det betyr ikke at det resten av tiden etterpå var fravær av utfordringer, følelse av å ikke mestre noe eller en opplevelse av å drukne i krav og forventninger. Men jeg kan bare se ned på håndleddet et kort sekund og hente fram den følelsen av lykke hvis jeg trenger det. Det hjelper meg å bevare en god psykisk helse den stunden. Et armbånd fra en elev.

Poenget mitt er at vi må anerkjenne at vi alle har utfordringer i hverdagen og at dette er helt normalt. Det er mye vi selv kan gjøre for å møte oss selv litt i den hverdagen og si til oss selv at ja, du kjenner på maktesløshet akkurat nå, men om ett minutt kan den følelsen bli snudd til et kort glimt av lykke og faktisk glede oss over at vi lever og at vi er sunne mennesker med et rikt følelsesliv med oppturer og nedturer.

For å si det med Stig Johansson:

- Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at det var livet.