- Hva er et likeverdig opplæringstilbud?

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Ifølge nasjonal definisjon handler likeverdig opplæring om å gi alle like muligheter til opplæring, uavhengig av evner og forutsetninger, alder, kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning eller hjemmets økonomi.

Er det da unngåelse av sammenslåing av trinn hvor dette er hensiktsmessig, og hvor ikke klassestørrelsene blir for store, som er definisjon på et likeverdig opplæringstilbud, eller er det lik rett til hjelp og oppfølging i skolen?

Etter 2001 har det ikke vært regler om klassestørrelse i Opplæringsloven. Det er i stedet innført krav til antall lærertimer per elev i gjennomsnitt gjennom året. Det er ikke lov å ha mer enn 15 elevtimer per lærertime på trinn 1-4. På trinn 5-10 er det ikke lov med mer enn 20 elevtimer per lærertime. Dette betyr omtrent 43,5 lærertimer per elev per år. Det kan være 30 elever i klassen i 1-4. trinn, men da skal det være to lærere. Lærernormen sier at det ikke er nok med midler til en lærer per klasse. Det trengs også midler til styrking og deling.

FAU Røkland har kommet med forslag om justering av modell 1 (jmf rapport fra Agenda Kaupang) som er en av de foreslåtte kombinasjonsmodeller. Dette endrer ikke på prinsippet, om at alle elever skal være like mye verdt, uavhengig av hvor i kommunen de bor. Og vil likevel medføre en klar forfordeling til en av skolene, som vi ikke kan stille oss bak.

Jmf. Rapporten fra Agenda Kaupang «så er modellene med timer per klasse litt mer forsvarlig i små skoler enn modeller med timer per elev. De klassebaserte modellene fanger opp smådriftsproblemene på en mer nøyaktig måte. Modellen med timer per elev er til gjengjeld enklere. Skoleeier trenger ikke å ta stilling til hvor mange klasser det skal være på hvert trinn ved hver skole». Rognan barneskole er den største skolen i Saltdal kommune og har flest elever, Rognan ungdomsskole er en ren ungdomsskole, og skal overta de elever som går ut av Rognan barneskole.

Uansett hvordan en vender på det, kommer disse dårlig ut med en klassebasert ressursfordelingsmodell, fordi elevtallet per klasse er stort. Tross at Rognan ungdomsskole kan komme noe bedre ut ved en av modellene, stiller RUSK seg ikke bak en klassebasert modell da det er en grunnleggende enighet om at det er prinsipielt feil. Når klassedeling er det bærende element vil det nødvendigvis ikke bli et rettferdig tilbud til elevene i og med at klassene er mindre på Røkland skole.

Å være elev i en klasse med 26 elever vil uansett hvordan man vender på det, gi en mindre hjelp enn i en klasse på 13 elever fordi ressursene gis ut ifra om man er en klasse uansett størrelse. Belastningen på lærerne i de store klassene vil bli veldig ulik og ikke noe som Saltdal kommune bør stå for. Det vil verste fall medføre at færre ønsker å jobbe på skolene med store klasser.

Det kan fremstå som at kommunen leter etter modeller som først og fremst passer for Røkland skole, og så får det bli som det blir ved de andre skolene. Dette er helt feil.

En må ta innover seg at elevtallet vil synke i årene fremover. At Saltdal kommune har et budsjettvedtak, som hindrer sammenslåing av trinn i kjernefag, der hvor det er hensiktsmessig og forsvarlig og hvor de sammenslåtte gruppene ikke blir for store, er økonomisk uansvarlig.

Argumentet om likeverdig opplæringstilbud kan ikke legges til grunn for å opprettholde et slikt vedtak, og dermed pålegge en endring fra elevbasert til klassebasert ressursfordelingsmodell. FAU ved RBSK og RUSK ber heller kommunen sette seg inn i hvordan midlene hver skole har tilgjengelig per dags dato disponeres, og øke midlene der det er nødvendig og opp på et nivå tilsvarende kostragruppe 5.