Hurra for Norge!

I går var det 24. gangen jeg feiret 17. mai på Fauske. Dum og ærlig, slik jeg alltid har vært, innrømmer jeg at første par gangenevar jeg rett og slett misunnelig.

Tenk, ditt hjemland herjes av blodig krig. Fortredje gang på nittenhundre-tallet. Besteforeldrene mine opplevde og overlevde to kriger. Mora mi opplevde og overlevde to kriger. Noen eldre bosniere har hatt uflaks og fikk kjenne grusomheter fra tre kriger (de to store og den siste på nittitallet). I og med at jeg bare var gjennom en krig så har jeg vel en krig til gode (galgenhumor). Alt i alt, en krigshistorie som ikke er ikke til å skryte t av.

Og så kommer jeg til et land hvor folk er lykkelig. Alle er stolte over sitt land og sin historie, også den del som ble skapt i krigen! Samtidig, etter ei stund, begynte jeg å forstå at den kjærligheten dabber en del av andre dager i året.

Ikke så sjelden mens jeg følger nøye med på Dagsrevyen, leser aviser og hører på radio, spør jeg meg selv: Hvor bor jeg hen?

Tilstanden i våre sykehus er, ifølge norske medier, forferdelig: Korridorpasientene, resistente bakterier, ukyndig personale er noen stikkord. Underskudd i milliardklassen fører til stenging av avdelinger. Fødestuer på mindre tettsteder blir et tilfeldig fenomen...

La meg oppsummere videre: Sykehjem, gamlehjem... finnes det, ut fra det vi får fra medier, verre plasser på vår kloden en våre institusjoner for gamle mennesker? For ikke å nevne klagene på Nav, barnevern, skatteetaten, osv.

Og så... Bensinprisen over 17 kroner, den dyreste i verden. Kanskje det. For syv dager siden var en liter bensin i oljerike Venezuela, tror dere det eller ei, 8,6 øre. Dere leste godt: 0,01 USD.

I Sudan var den 1,20 kroner og i Iran 2,50 kroner for literen. Av europeiske land er bensinenr billigst i Russland, Tett under fem kroner for literen. Vil noen av nordmenn flytte til et av disse landene av den grunn? Eller påstå at disse landene er bedre å bo i enn i Norge?

Enten dere tror det eller ei, vi kjøper den billigste bensin i Europa. Alt i forhold til timelønna vår,etter skatt. Nordmenn og Irer får i gjennomsnitt 17 liter bensin for en times arbeid. Danskene får 15 liter og søta bror i øst får 13 liter for en timeslønn

Trenger vi legehjelp, så er den bare et pling unna. Når det virkelig trengs står mennesker i hvite frakker skikkelig på. Forventet levealder for barn født i dag er 83 år. Her bir vi bare slått bare av Israel (?) og Sveits på 84, samt vinneren, Japan der forventet levealder er 85 årr. I Venezuela, med den billigste bensin, er prognosen 75 år. Og etter de siste begivenhetene i landet er den, veldig sannsynlig, enda lavere. I Russland er tallet 71.

Vi bor langt i fra tsunamier, katastrofale jordskjelver, orkaner, hurikaner, sult-områder, kriger, autokratier, tyrannier og korrupte politikere...

Våkne opp mine damer og herrer! Vi bebor det beste landet i verden! Det viser kåringer flere ganger på rad! Tar alle de andre feil om oss? Eller er det noe med oss? Vi bør bli glade og fornøyde, kjære alle sammen! Er vi det?

Heldigvis, velstanden "bor" i fleste husstander i Norge og gir oss mulighet til å bli på verdenstoppen når det gjelder reising også. Nordmenn reiser overalt.

I 2018 reiste nordmenn nesten på 30 millioner turer med minst en overnatting. 33 prosent av disse overnattingsturene var til utlandet.

Det er synd hvis vi reiser som "rene" turister. Vi bør se oss rundt når vi er på sånne reiser. Ta kontakt med lokalbefolkningen og se hvordan de har det. Se litte grann utenom flotte hoteller som er bygd til å tilfredsstille gjestenes behov? Vi skulle bruke anledningen til å skrape på overflaten og da sette mer pris på det vi har i dag.

Og uansett sensasjonalistiske titler fra media som forsøker å overbevise oss at her er det bare elendighet, så skal vi lettere forstå at vi bor i et land hvor demokratiet fungerer, likhet virker, solidaritet praktisere og at grunnpilaren støpt den 17. mai 1814 på Eidsvoll fortsatt fungerer.

Gratulerer med vel overstått!

Lørdagens spaltist er født 1962 i Mostar, Bosnia og Hercegovina - tidligere Jugoslavia. Jobbet som journalist og redaksjonssjef før han i 1992 ble ufrivillig krigskorrespondent. Han kom til Norge i mai 1993, og jobber nå som flyktningekoordinator i Sørfold kommune.