En sak som burde vært henlagt før den havnet i retten

Lørdag fortalte Saltenposten om samboerparet Espen Bang og Maria Sivertsen som ble bøtelagt fordi valpen deres sprang bort og hilste på noen turgåere i Hjerteløypa i Valnesfjord. De nektet for å ha gjort noe galt på sin egen eiendom.

Dermed endte saken i retten. Her møtte de en dommer som åpenbart syntes at bøteleggelsen var unødvendig. Han valgte å sende saken tilbake til politiet, som nå må tenke seg om en ekstra gang før de går tilbake til tingretten med saken.

Flere av Saltenpostens lesere har reagert på denne hendelsen. Alle har sympati med eierne av hundevalpen. De kan ikke forstå hvorfor politiet valgte å bruke tid og ressurser på denne saken.

Nå er det slik at Hundeloven har en merkelig formulering når en slik hendelse inntreffer. Her står det nemlig at hundeholderen skal sørge for at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette.

Det er dermed nok at én person misliker en hund for at eieren kan bli bøtelagt. Hunden trenger bare å komme springende bort til en person før den har gjort noe ulovlig. Og det trenger ikke være noen stor og voksen hund, det er nok at en liten valp kommer logrende.

Heldigvis har vi dommere som kan bruke skjønn i forhold til en slik lovparagraf. Politiet burde også ha brukt dette skjønnet. Især når de fikk opplysninger om at hundeeierne satte opp et gjerde for å forhindre at en slik hendelse skulle skje igjen. Og det til tross for at Hjerteløypa går over deres eiendom.

Vi har forståelse for at en hundeeier blir bøtelagt dersom en hund skader andre. En hund som uprovosert biter folk har ikke livets rett. En stor hund som opptrer skremmende bør holdes i bånd.

Noen personer er mer redd for hunder enn andre. Noen har fobi for hunder, akkurat som
andre har fobi for edderkopper. Men politiet bør klare å vurdere om en hund virkelig har hatt en uakseptabel oppførsel, før de går til bøteleggelse av eieren.

I dette tilfellet har politi og påtalemyndighet foretatt en underlig vurdering i en sak de kunne henlagt raskt. Nå bør de ta signalet fra dommere, og så kan han bruke tiden på viktige saker.