- Her i Saltdal så er det julstomp som gjelder

SALTDAL: - Det kan kanskje sammenlignes med det å gå julebukk, men det er også noe helt eget som vi er vant med fra våre trakter. Jeg er vokst opp på Setstå i Saltdal og også der er tradisjonen fortsatt levende, forteller Lillian Nilsen (82).

Julstomp går ut på at ungene i et geografisk avgrenset område, ei bygd eller et tettsted, sammen går eller kjører spark rundt i området sitt og tigger Julstomp. Og selve julstompen er en julekake eller et julebrød tradisjonelt sett ble bakt spesielt for denne anledningen.

Astrid Nilsen (85) er svigerinnen til Lillian, og fra Russånes i Saltdal.

- Jeg er født og oppvokst på Russånes, og alle minnene mine om Julstomp har jeg derfra. Setså har sine tradisjoner, Røkland sine og så videre, forteller Astrid.

De to forteller at tradisjonen startet som en slags måte for bygdene å utjevne forskjellene i bygda. Ungene gikk Julstomp på julaften og fikk med seg julekake hjem fra naboene.

- Om du hadde lite eller mye, alle barna gikk uansett sammen om denne tradisjonen og kunne kose seg med kaken etterpå, forklarer Lillian.

- Da vi var riktig små så var det jo krig og rasjonering, så det var ikke så mye å lage julebrødet av. Det var knapt med hvetemel og slikt. Men de fikk det jo til på et vis. De aller første årene så gikk vi og søskenbarnene til naboene og byttet julegaver. Så jeg husker ikke helt, men kanskje vi ikke hadde de spesifikke julekakene akkurat da, det er jo en stund siden og ikke så lett å huske, forteller Astrid.

- Så fort som vi hadde lært å få og klarte å gå selv, så gikk vi Julstomp sammen. Alle barna i grenda gikk sammen, alle ungene på gårdene, minnes Lillan.

- Guttene fikk en avlang julekake og jentene fikk en rund julekake. Samme deigen, men forskjellig form altså. Guttene fikk et brød. Vet ikke helt hvorfor det var forskjell på formen, men det var nå bare det, forteller Astrid.

Tradisjonen er også slik at ungene går Julstomp hvert år helt til det året de er konfirmert. Men da er det slutt.

- Ja, da fikk de ikke være med mer. Eller kanskje de ikke ville. Det var i alle fall sånn at når vi ble konfirmert så var det slutt på å gå Julstomp og det gjelder fortsatt, forklarer Astrid.

Men det er ikke alt som er som det var, heller ikke med Julstomp.

- Nei, nå vil vel ikke ungene ha disse julstomp-kakene mer. De vil heller ha godteri. Det ble slutt på å bake da det viste seg at flesteparten endte opp i søppeldunkene rundt om. Men jeg tror bakeriene har - og selger Julstomp-kakene. Så noen vil visst fortsatt ha dem, forklarer Lillian.

- Ja, nå vil ungene ha godtepose. Sånn sett er det blitt litt mer likt andre tradisjoner som julebukk eller allehelgensaften. Men vi holder nå fast på at det er Jultomp som er tradisjonen her i Saltdal, mener begge kvinnene.

Lillian Nilsen har to barn, seks barnebarn og foreløpig tre oldebarn. Og Astrid har fire barn, seks barnebarn og foreløpig tre oldebarn.

- Det er jo noen av dem som fortsatt holder denne tradisjonen i hevd. De som bor her i Saltdal i alle fall. Noen av barn og barnebarn har jo flyttet til andre steder hvor Julstomp ikke er tradisjon, forklarer Lillian.