Har funnet seg til rette blant vill natur og varme mennesker

For dem som ikke kjenner deg, hvem er Monica Rønning, kort fortalt? Hvor kommer du fra, og hvordan havnet du i Sulitjelma?

- Jeg er født og oppvokst i Rendalen og bodde der til jeg var 16. De siste 15 årene har jeg bodd i Åsnes. Jeg er akkurat blitt 52 år og er da tyr, men kanskje ikke helt typisk tyr. Jeg er tålmodig, ikke materialistisk og funnet ut at jeg ikke trenger så mange eiendeler, så jeg har kvittet meg med mye i det siste.

- Jeg har jobbet på mottak i ni år, men i 2016 ble mange lagt ned, så da gjorde jeg andre ting. Da flyktningestrømmen fra Ukraina kom så jeg en ledig jobb på Gardermoen, kjente på savnet og startet i mottaksjobb igjen. Jobben i Sulis så jeg tilfeldig, søkte og fikk.

Hva visste du om stedet og kommunen før du kom hit midt i mørketida?

- Jeg googlet litt, og så filmen Sulis 1907 som da gikk på kino. Jeg leste meg også opp på historien. Faktisk har jeg vært her før, i 197. Da var vi i Fauske og kjørte hit for å se på "spøkelsesbyen". Vi så ingen folk og snudde og kjørte tilbake. Nå er inntrykket et annet. Jeg har vært i besøksgruva og venter på at gruvemuseet skal åpne. Den ville naturen her er jeg veldig betatt av og nå venter jeg på at all snø og is skal forsvinne. Jeg har oppdaget at det er utendørs treningsapparater i naturen rett ved mottaket og det er flott.

Hva er det beste med ditt nye "hjemsted"?

- Det er naturen og villheten. Jeg har ikke sett nordlys med egne øyne ennå, men gleder meg. Tryggheten og roen her setter jeg også veldig pris på. Og jeg har skjønt at det skjer mye bra rundet Folkets hus. Jeg opplevde en veldig fin 1. mai-markering der og gleder meg til mer.

Hva gjør du når du ikke jobber?

- Det har blitt mye jobb, men jeg har planer om å få sett meg mer rundt, både lokalt og også ved å for eksempel ta båt til Lofoten. Jeg har hatt lyst til å bo i nord, og nå var jeg i en fase der det passet. De fire barna er voksne, så da kunne jeg gripe denne sjansen.

Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?

- Reise. Jeg liker å oppleve nye steder, folk og kulturer. I påsken var jeg to uker i Kenya, Uganda og Rwanda, og jeg er blitt veldig betatt av Afrika. For to år siden jobbet jeg som frivillig med gatebarn i Kenya i et prosjekt startet av en nordmann og det var veldig givende. Jeg har fadderbarn i Kenya som jeg følger opp. Ved å jobbe på mottak får man også oppleve mangfold, og det er spennende å se på både forskjellene og hvor like vi egentlig er. Min arbeidsgiver Corvita sitt motto er "med hjertet foran", og det er fint.

Hva ville Monica bli da hun var 8 eller 12 år?

- Jeg kan huske en drøm om å bli dyrlege, men også en periode der jeg ville bli psykolog eller fredsskaper. Det var nok fredsmegler jeg mente, men fredsskaper er jo et enda bedre ord. Jeg så for meg hva jeg skulle gjøre, men det er barnevernspedagog og coach jeg er utdannet som. Jeg liker å jobbe med endring.

Jeg tenker da spesielt på mennesker og hva som kan skje om man klarer å løse litt opp i fastlagte tankemønstre. Med tanke på flyktningene som kommer hit og som blir tvunget til å forholde seg til helt andre ytre omstendigheter, så kan det være en gyllen mulighet til å bli kjent med nye sider ved seg selv, lære nye ting, nytt språk og ny kultur. Det er krevende, men det gir også nye muligheter. Varig endring må skje innenfra og man må være motivert. Det kan skje helt magiske ting om man våger å se på muligheten for å tenke litt anderledes, gjøre noe anderledes og stille seg selv noen viktige spørsmål.

Den dagen jeg ankom Bodø flyplass og satt på bussen mot Sulis, viste det seg at jeg satt ved siden av to flyktninger som skulle til Sulis. Vi kom i prat og jeg fikk tillatelse til å ta et bilde av oss. Under bilde skrev jeg " tre flyktninger går i land"

Hvordan ser en vanlig dag ut?

- Jeg må ha kaffe tidlig, og liker å føle meg vel når jeg går ut døra. Arbeidsdagen er variert, og det er mye derfor jeg elsker å jobbe her. Man må være fleksibel og dagene blir ofte annerledes enn man tror. Det er mange menneskemøter og hektisk. Ikke alle trives med det, men jeg gjør det.

- Jeg har fått meg abonnement på treningssenteret, jeg er vant til å trene - det gir overskudd. Jeg har valgt å ikke ha tv, og savner egentlig bare The Voice på fredagene. Tv er passiviserende, men det er sikkert mye fint der. Jeg hater forresten tv-reklame. Ellers elsker jeg musikk og dans, og har gått på på salsakurs.

Hvilke jobber har du tidligere hatt?

- Jeg startet karrièren som 14-åring som hjemmehjelp, har jobbet i barnevernet i to kommuner, i krisesenter og har vært servitør på Alfas del Pi da vi bodde der i halvannet år tidlig på 2000-tallet.

Hva har du gjort som nesten ingen vet om?

- Tatt jegerprøven. Jeg har aldri vært på jakt, men prøven klarte jeg med glans. Har også gjennomført et riflekurs for kvinner. Det er morsomt å skyte, men jeg liker ikke rekylen, så det har blitt lite av det.

Hva ville du gjort med en million kroner?

- Startet et ressurssenter i Kenya med hovedfokus på kvinner og barn, for å hjelpe dem til å hente fram de ressursene de har i seg selv for å nå de målene de har, og til utdannelse og rettigheter. Å skape noe kan gjøre meg virkelig begeistret og kreativitet gir energi. Mine to største livsverdier er frihet og kjærlighet. Jeg liker ikke å bli satt i bås, men vil være i utvikling.

Hvilket tv-program ville du helst vært med i?

- Ser jo ikke på tv, men hadde jeg vært flink til å synge så blir det The Voice. Låten i første program hadde blitt All You Need is Love av The Beatles.

Hvem er eller var ditt størst forbilde?

- Det må bli bestefaren min. Jeg har ingen søsken, men han var alltid et forbilde. Han bodde langt unna i oppveksten, men de gangen vi møttes var det virkelig fint. Han røyka pipe og jeg begynte å kalle han "Pipe", og han fikk meg til å føle meg fri. Han var en målrettet, men også leken og veldig snill mann som elsket familien sin.

Hva liker du best å få servert?

- Er veldig glad i mat som man gjerne kan bruke litt tid på. Et tapasbord som avsluttes med jordbær og vaniljesaus er topp.

Hva er du best på å lage selv?

- Jeg er god på å steke ribbe. Det skjer ikke ofte, men den blir alltid perfekt. Jeg baker heller ikke så ofte, men får til gode Pavlova'

Hvordan benytter du denne langhelgen?

- Jeg blir i Sulis og ser fram til 17. mai sammen med beboerne på mottaket. Korpset kommer hit og spiller på morgenen og så blir det gudstjeneste. Jeg liker å gå i kirken. Etterpå blir det både innom Folkets hus og å spise kake på mottaket. Blir det fint vær blir det nok også en tur ut i naturen.