Han har et lite Beatles-museum på Fauske

Der har han så godt som alle platene til supergruppa fra Liverpool i tillegg til plakater, caps, skilt og drikkekrus for å nevne noe. Slips og t-skjorter har han også, men ikke alt henger på veggen.

I den koselige kjellerstua er det en bardisk, og det henger bilder og plakater fra hans egen popkarriere. Noen fotballminner har det også blitt plass til. Men The Beatles er det som dominerer, og i særklasse det som er viktigst for «museumsbestyreren».

To originalplakater er han spesielt stolt av. Den ene til filmen «A Hard Day's Night, den andre til en konsert i Liverpool svært tidlig i karrieren til det legendariske bandet.

I tillegg har han en originalplakat fra Paul McCartneys konsert i Oslo Spektrum og en plakat med alle omslagene til gruppas LP-plater.

Han har ei samling av singelplater på CD, og han har et helt spesielt bilde av Paul Mc Cartney, som han fikk tak i i England. Men noe, som han gjerne kunne ønske seg, har han bare nesten fått tak i.

- Jeg var i England og kunne ha kjøpt gullplata til Sgt Pepper. En kopi selvfølgelig, men den ser helt likedan ut. Det hadde vært stas, men den ble for stor og uhåndterlig, sier Nils Ole Steinbakk.

De fysiske og håndfaste minnene er viktig, men opplevelsene har kanskje vært enda viktigere for Nils Ole Steinbakk. Han har vært mange ganger på Beatlesmuseet i Liverpool.
Første gang ble han helt satt ut. Hver av medlemmene har et eget rom. John Lennons rom gjorde et helt spesielt inntrykk. Alt i rommet, gulv, tak, vegger og piano, var helt hvitt. Imagine gikk over høyttaleren, og oppå pianoet lå et par runde briller. Det ble et sterkt øyeblikk for Fauskes største Beatles-entusiast.

Han har vært på åtte konserter med Paul McCartney. I Oslo, Bergen Stockholm og London. Sist for ett år siden i London sammen med 30.000 andre. Helt fullsatt på Londons største konsertarena. Utsolgt lenge før konserten.

- Det er like fantastisk hver gang. Han gjentar mange av sangene, men det betyr ingenting. Han leverer som bare det. Han er 77 år og har nettopp fullført en lang turné i Asia.

Ingenting som en et ekte Beatles-medlem live, men Nils Ole Steinbakk har også opplevd kopier av høy kvalitet. Et eksempel var i Royal Albert Hall i fjor vår. Bootleg Beatles med symfoniorkester var stort.

I Liverpool har han vært på flere guidede turer. Han har vært inne i barndomshjemmet til Ringo Starr, og utenfor de andre sine. Mora til Pete Best (trommeslager før Ringo) vant i sin tid et større beløp på veddeløpsbanen og kjøpte et hus der hun laget ungdomsklubb.

- De er verdens beste Beatles-kloninger, sier Nils Ole Steinbakk, og husker spesielt at
den ene gitaristen snakket akkurat som John
Lennon.

Der sto et mikrofonstativ som Beatles hadde brukt, og der var en rekke effekter fra det legendariske Sgt Pepper-coveret. Og i 2010 fikk han hilse på Alan Jones, den første manageren til The Beatles.

- Hva er det som gjør at Beatles betyr så mye for deg?

- Jeg er vokst opp med dem. De første store hitene, «Please, please me» og «She loves you», gikk rett inn i ryggmargen på meg. Så kom de fantastiske sangene fortløpende, og alle
LP-platene. Vi hadde jo ikke råd til å kjøpe alle, men vi lånte hos hverandre.

Han spilte i band selv, og The Beatles var en stor inspirasjon. Bandet spilte mange Beatleslåter. I 1967 skulle The Arrows kompe Ray Adams, men fikk trampeklapp da de selv spilte Beatles-melodien Taxman.

The Arrows, som fortsatt er høyst oppegående, og spilte på Gata-festivalen i sommer, nådde sitt høydepunkt i mars i år. Da fikk de spille på Cavern i Liverpool, en scene der The Beatles har stått.

- Kunne du ha invitert skolelever til ditt lille «museum»?

- Det måtte i såfall være fordi de var interessert, ikke at de skulle komme for å komme.

- Men skolekonserter kunne vi tenkt oss. Få reise rundt og spille Beatles og fortelle litt om bandets historie og kvalitetsmusikk, sier Nils Ole Steinbakk.

- Hva var det som gjorde The Beatles så enormt populære?

- For det første at de laget god musikk.
Dernest at de turte å være seg selv. De var en del av en ungdomsrevolusjon. Tenkt på alt som skjedde på de årene, ungdomsopprøret, miniskjørtet, som var helt utenkelig noen
år før.

Etter hvert kom platåsko og blomstrede skjorter. Det var et opprør mot det etablerte. Spesielt i England der de var så konservative.

Men først og fremst god musikk. Og det under helt andre vilkår enn i dag. De forsterkerne og anlegg de brukte er jo som steinalde å regne i forhold til nå.

Det finnes mange gode band, men ingen som The Beatles. Innenfor klassisk musikk har Beethoven og Bach blitt stående som de største.

- Innenfor er og blir The Beatles de største, sier Nils Ole Steinbakk, i sofaen i sitt eget
lille «Beatles-museum» i Sandmoveien på Fauske.

STIG BJØRNARKARLSEN