- Gull verdt for meg å få gratis fyllmasse

- Vi blir nok å jobbe for å ta det igjen, det må vi nesten. Det er våre forhold og ikke byggherres forhold som har skyld i dette, sier Carl Christan Moland, daglig leder i PK Strøm.

Da opparbeiding av tomtene til Blålysbyget og den nye terminalen gikk i gang tidligere i høst begynte Saltdalsfirmaet å deponere masser på en Lars Eirik Navjords gård i Holtan, men deponiet var verken søkt om eller godkjent. Derfor kom det en stoppordre fra Fauske kommune.

- Bonden hadde fra tidligere tillatelse til å fylle på eget initiativ, men så endret det seg, og dermed måtte vi søke og det tar tid, sier Moland.

Dyre masser

Det var utfylling på gården til Lars Erik Navjord stoppordren kom. Her har bonden fylt masser ved siden av fjøsene sine siden de ble bygget i 2008/2009 for å få seg en gårdstun.

- Fyllmasser er dyrt, jeg sikkert brukt en million-halvannen på å kjøre masser fra Hammerfall. Jeg har ikke så mye å investere for så da benytter jeg muligheten når den dukker opp, sier Navjord.

Da han begynte var det ikke søknadspliktig, men siden har reglene endret seg og derfor skulle Navjord og PK Strøm har søkt i dette tilfellet. Men Navjord sier det har vært litt motstridende beskjeder.

- Først var det kun snakk om fra kommunen at vi måtte få en geolog til å vurdere området, men så ble det klart at vi også måtte søke.

Seks uker

Ifølge Rune Reisænen på kommunens planavdeling ble deponiet oppdaget i forbindelse med at grunneieren ba om en befaring i forbindelse med en annen sak.

- Det ble da registrert at det var påbegynt diverse fyllingsarbeid av masser i og ved fjøset. Det ble da opplyst at dette er søknadspliktig og arbeidet må stoppes, skriver Reisænen til Saltenposten.

Ifølge han er det ikke ofte at de må stoppe entreprenører på denne måten.

- Men det hender at de kommer med søknaden uken før de skal gå i gang med prosjektet. I og med at saken må på høring til andre sektormyndigheter vil saksbehandlingstiden være minst 6 uker, skriver Reisænen i svaret som kom 23. oktober.

Etterpåklok

I etterkant av stoppen har PK Strøm søkt om å kunne deponere masser også på gården til Karl Gunnar Strøm på Leivset. På begge gårdene er planen at det skal bli dyrkbar mark.

- Burde dere ikke søkt om dette mye tidligere?

- Sett i ettertid burde vi det ja, men vi var av den oppfatning at den ene plassen var ok for deponering i tråd med grunneier og hans tidligere avtaler med kommunen. Derfor begynte vi, men så viste det seg at det var det stikk motsatte, det må vi forholde oss til, sier Moland i PK Strøm.

- Det har vært utglidninger på andre siden av myra i forbindelse med deponering, har det vært fare for det her?

- Nei, det har ikke vært en fare for det i dette tilfellet, det handler om hvordan vi gjennomfører det. Om du fyller en dal kan du ikke skyve fra toppen, men må begynne fra bunnen og fylle oppover for å stabilisere området. Nå er geotekniker med på laget og det er trygt, sier Moland.

Vanskelig

Ifølge Moland er det ofte slik at prosjekter går i gang i løpet av 14 dager etter kontrakt inngås, og det opplever han som vanskelig når det er deponimangel i området.

- Når det er utbygginger i kommunen må det være deponiplasser, det bør ikke ligge på oss entreprenører å alltid framskaffe det, her bør kommunene være behjelpelig. Ikke bare på Fauske, men generelt, sier Moland.
- Det vil alltid være dårlig masser å bli kvitt, og det er gærenskap å kjøre massen milevis, mener Moland.

Snarlig

Fram til nylig har PK Strøm kjørt masser til et mellomlager i Løgavlen som nå er fullt. Fortsatt venter bedriften på svar på søknadene for deponi i Holtan og Leivset, som ble levert inn henholdsvis 13. og 15. oktober. Det er med andre ord minst 14 dager igjen til kommunen kan ha et svar ifølge kommunen som sier det vil ta minst seks uker.

Men Moland håper at det kan gå kjappere etter at de hadde møte med kommunen i forrige uke.

- Nydyrking krever mer tid, men de andre områdene håper vi på raskere svar. Vi var stort sett enige og kommunen virker å være på høgget og dette er veldig viktige prosjekter, sier Moland.

Mell

For bonden Navjord som årlig sender 2100 slaktegris og 40-50 storfe til slakting er det kjedelig med stans i utfyllingen, men han sier han ville vært bedre forberedt om han visste hvor mye masser det var snakk om.

- Hadde jeg visst at det var så stort omfang ville jeg satt i gang prosessen tidligere. Jeg hadde i utgangspunktet bare forhørt meg om de hadde noe masser.

For han har det aldri vært snakk om å etablere et deponi, men å få en eiendom som er mer egnet for gårsdrifta med plass for reskapshus og verksted.

- Min intensjon er å få gratis masser for å spare kostnader, ingenting annet. Det kommer mye god feit matjord som kan brukes til jordforbedring også, sier Navjord.

- Det er gull verdt for meg å få en gårdsplass de fleste kan misunne meg, en stor vinn-vinn situasjon om det går i boks. Området har knapt vært brukende til beite til nå.