God jul, alle sammen

Da er vi der. På selveste julaften. Etter et par koronaår var det nok mange som hadde gledet seg til i år, året da alt skulle bli normalt.

Men det har det ikke. Strømprisen som vi lo litt av at søringene klaget på er blitt høy. Matprisene, drivstoffprisene og renta går opp. Det er ikke alle som er like godt rustet til å takle det.

Nettet er fullt av hjerteskjærende historier om hvordan julen blir, og det er bare trist, kanskje spesielt for spente og forventningsfulle barn. Det fikk meg til å tenke på en tekst jeg skrev til akkurat denne dagen, i denne avisen i 2015. Så hvis du mener at noe av dette har du lest før, så har du både rett - og god husk.

De av oss som har levd en stund (og jeg prøver ikke å høres ut som om jeg er 80 år) har nok et annet forhold til jul enn dagens unge. Det som tidligere var gaver man bare kunne få til jul, er for mange blitt ting som ganske greit kan kjøpes når som helst i året.

Om det var sin første egne spark, ei dukkevogn trukket i rød fløyel, en Stiga snowracer, en gitar i barnestørrelse, togbane... Alt var selve drømmene som gikk i oppfyllelse og sendte mottaker inn i en lykkeboble av episke dimensjoner.

Flere av våre lesere har delt slike minner med oss i år, og minnet om at en gave ikke trenger å være en ting, men like gjerne en opplevelse. Noen ble besteforeldre på en julaften, andre ble utskrevet fra sykehus og så på det som den største og beste gaven av alle.

Det er kanskje en nyttig påminnelse når vi sitter der i kveld.

Ingen tid på året har vel så mange tradisjoner og ritualer knyttet til seg. I dagens avis kan du lese om folk som kommer fra helt andre juletradisjoner enn de vi har, og som feirer høytiden på sin måte, og ivaretar egne tradisjoner. Det synes jeg er veldig fint.

Mye har skjedd i løpet av det året som er gått siden forrige gang nyvaskede hjem luktet av pinnekjøtt eller ribbe, siden munter løfting av akevittglass og bekymring om hvorvidt svoren er sprø nok.

Mange skal feire en jul i år som er helt annerledes enn tidligere. Liv er både begynt og endt siden sist. Noen skal glede seg over sin første jul som nybakte og stolte foreldre, mens hos andre står en stol tom rundt det julepyntede bordet.

Det er tid for å glede seg over det gode i livet, og samtidig minnes det som ikke lenger er - og som for alltid skal savnes.

Vi kjenner alle noen som har fått livene sine snudd opp-ned i løpet av året. Jeg sender her på vegne av oss i Saltenposten en varm juletanke til dere alle.

Mange har kommet hit til vårt lille område for første gang i sitt liv, og skal tilbringe juletiden langt vekke fra det som hittil har vært deres hjem.

Jeg ønsker dem velkommen, og håper vi kan være det beste vertskapet de kan få. At vi hjelper dem å finne seg til rette, slik at de kan skape seg nye liv blant oss som har vært her hele tiden.

Hva 2023 kommer til å by på vet vi litt om, men året har garantert mange hemmeligheter det skal avsløre for oss etter hvert. Det kommer helt sikkert til å bli både gledelige og mer utfordrende stunder.

Men det er da vi skal stå sammen, dele glede, jobbe gjennom vanskeligheter, gi støtte og trøst. Som familier, venner, arbeidsplass og lokalsamfunn. Som verden.

Ta vare på deg selv, og på de rundt deg.
Ikke bare fordi det er jul, men fordi du har muligheten.

2022 er på vei mot slutten. Sørg for at slutten blir så god som den bare kan.

God jul, alle sammen.