Frykter store konsekvenser

INDRE SALTEN: Geir Wenberg ved Wenberg fiskeoppdrett på Fauske frykter for framtiden med innføringen av den nye «lakseskatten». Det forteller han i et intervju med TV2.

Startet på null

Det som skulle bli en vellykket familiebedrift startet med to tomme hender på 80-tallet. Med regjeringens nye forslag på bordet frykter de for fremtiden. Ikke bare for oppdrettsnæringen – men for hele nasjonen.

– Denne dagen er veldig negativ, sett i et historisk perspektiv. Dette vil få store konsekvenser ikke bare for laksenæringen, men også for hele landet. Det er det viktig å forstå, sier han til TV2.

Kommet langt

Wenberg fiskeoppdrett har kommet langt siden de startet med to tomme hender. I dag har familiebedriften 20 ansatte, og omsatte for i underkant av 200 millioner kroner i 2021. Ved årets slutt satt de igjen med et overskudd på 30 millioner.

Til kanalen uttrykker han stor skuffelse over nyheten om å innføre grunnrenteskatt. Han mener at regjeringen har gitt en klar lovnad om at dette ikke ville komme til å bli aktuelt.

– Vi har alltid betalt skatt og forstår at vi skal bidra til velferds-Norge. Men politikerne har snakket i flere år om å skape gode rammevilkår, med mål om en femdobling av veksten i oppdrettsnæringen, sier han til kanalen.

Store investeringer

I all hovedsak har inntektene bedriften har fått blitt brukt til å investere i nye anlegg og ny teknologi. Slik som Nye Salten Smolt i Breivik. Der er det Wenberg fiskeoppdrett og Edelfarm som er majoritetseierne i smoltanlegget, og som har stått for nesten alle de 600 millioner kronene som er lagt inn i å få bedriften på plass.

Kommende tirsdag inviterer Wenberg Fiskeoppdrett og Edelfarm til dåpen av deres siste felles investering, ny forflåte.

- Dette er en betydelig investering, som vil gi gode og effektive arbeidsforhold i mange år fremover, i tillegg har vi fått på plass bærekraftige løsninger som for eksempel ladestasjon for hybridbåter på flåten, sier Wenberg til Saltenposten.

Det er ikke bare smoltanlegg og ny forflåte bedriften har investert betydelige summer i, 15. september kunne Wenberg feire mønsåskanne, en tradisjon som også er kjent som kranselag, sammen med leietaker Stingray Marine Solutions og entreprenører etter at det nye bygget i Wenberg Innovation Park.

Usikker på konsekvensene

I tillegg til å gjøre store investeringer i egen og andre lokale bedrifter der Wenberg fiskeoppdrett er medeiere gir de støtte til det lokale kultur- og idrettslivet. Hvilke konsekvenser skatteleggingen får for bedriften vet ikke Wenberg ennå.

– Vi må sette oss ned og regne ut hvilke konsekvenser dette vil få for vår bedrift. Kanskje berges vi av bunnfradraget, sier han til TV2.

Nå håper han på et opprør blant alle de norske oppdrettsaktørene for å synliggjøre konsekvensene av skatteleggingen.

– For de blir store. Ikke bare for laksenæringen, men for hele landet, sier han.

- Trenger større inntekter

Regjeringen foreslo onsdag denne uken en stor skattepakke for naturressurser og vil hente anslagsvis 33 milliarder kroner ekstra i grunnrenteskatt fra vannkraft og fiskeoppdrett.

– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier han videre.

Varsler redusert oljebruk

Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Disse skatteinntektene anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig.

Grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 37 til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.Tiltakene vil gjelde fra 1. januar.

Regjeringen har varslet at statsbudsjettet vil bli et ansvarlig budsjett med redusert oljebruk. Samtidig øker utgiftene på mange viktige områder, et gap på titalls milliarder kroner, heter det i pressemeldingen.

– Vi har i realiteten to måter å tette dette gapet på; store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. Utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesorden det er behov for nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

NHO er ikke fornøyd

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) hevder regjeringens nye skattepakke for kraft- og havbruksnæringene er feil medisin. Heller ikke Sjømat Norge er fornøyd.

- Det er dramatisk at regjeringen innfører så store skatteendringer. Det norske bedrifter trenger nå, er forutsigbarhet. I stedet innfører regjeringen en omveltning på rundt 33 milliarder kroner som kommer på toppen av allerede høye skatter for næringslivet, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Han sier de nye skattene går utover investeringsevnen i viktige bransjer, og at skatten på kraftproduksjonen kan bety mindre fornybarinvesteringer.

Bransjeforeningen Sjømat Norge er også svært misfornøyd med skattepakken, som innebærer grunnrenteskatt på havbruk.

– Jeg er sjokkert over at regjeringen slokker lysene langs kysten, og det med en finansminister fra Senterpartiet på post, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til Nettavisen.

Gir tommel opp

Regjeringens forslag til ny skatt på den lukrative laksenæringen får derimot tommel opp fra økonomiprofessoren som utredet skatt på havbruk i 2019.

– Dette ser supert ut! Det er i stor grad det forslaget vi kom med, så jeg synes det inneholder alle elementene det bør, det har også denne fordelingsnøkkelen slik at inntektene fordeles mellom stat og kommune, veldig viktig, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe til Dagens næringsliv.

Utvalget hun ledet foreslo i 2019 en grunnrenteskatt på havbruk. Deres forslag var uten bunnfradraget som regjeringen har foreslått, som gjør at bare de største selskapene må betale skatt på den ekstra inntekten de får av å bruke fellesskapets havressurser. Dermed blir også skatteinntektene lavere – cirka halvparten av de 7 milliardene utvalget anslo.

– Prinsipielt sett er det ikke riktig, men jeg tror det rent politisk er viktig. Det er en næring med ganske ulike aktører, det er noen kjempegiganter med voldsom lønnsomhet, og en del lokale aktører med selskaper av en annen natur, sier Ulltveit-Moe til avisa.