Fra Lakshol til Bevertjønna på skøyter

Som så mange ganger før når målet er å komme seg inn i Rago nasjonalpark, starter turen fra Lakshol. Starten er brå og bratt, og man får fort opp varmen, selv når gradestokken viser 11 blå som i dag.

Etter vel ti minutters gange i et tynt snødekke, flater landskapet ut og den islagte Nordfjordelva åpenbarer seg. Sommerstid vil man her kunne høre Klipforsens drønnende brus som bakgrunnsmusikk for gråtrostens skratt og løvsangerens melankolske trall.

I dag er det stillheten som råder.

Elva har som mye annet i naturen vinterstid, gått over i «sparebluss». Vi beveger oss ut på isen, og finner ei trygg lei fram til Mellomforsen, hvor hengebrua er. Her renner elva roligere, og vel 15 cm med stålis har lagt seg.

Nøyaktig is-tykkelse er noe vanskeligere å bedømme, ettersom vi ikke kommer helt igjennom med den lille øksa vi har med.

Ved brua blir turskoene byttet ut med hockeyskøyter, og den islagte elva blir brått en innbydende innfallsport til Rago. Det er første gang for oss begge at vi tar en skøytetur til Rago nasjonalpark.

Skøyteskjærenes umiskjennelige lyd krafser mot isen, og vi runder Storforsneset. Ved Storforsen er det noen råker midt i elva, men sidene holder godt.

Etter den smale passasjen ved Storforsen vider dalen seg ut, og et mektig skue av en forfrosset Litlverivassfoss viser seg. Den ellers viltre fossen som stuper ned fra Litlverivatnet og ned i ura i dalbunnen, står nå fram som en blå iskappe som klamrer fast i den blankskurte fjellsida.

Langs det svingete elvepartiet mellom Storforsen og Tjønnmoa, har stormen «Frank» lagt igjen tepper av snø og småkvister i lesidene på elva. Dette gjør framkommeligheten noe vanskeligere med skøyter, men vi finner ei grei rute.

Når vi nærmer oss samløpet med Sølvskarelva, blir isen noe mer trøblete å følge i like god fart som i de rolige strekningene.

Men med stavene til hjelp forserer vi også denne strekninga og når til slutt Helligholet.

En oter har visst valgt samme rute som oss oppover elva. Sporene er tydelige i det tynne snølaget på isen. Ved råkene før Holet har den forsøkt fiskelykken.

På isen over Helligholet kommer skøytene virkelig til sin rett, men i Helligforsen må de byttes til fordel for turskoene igjen. Her må det litt klatring til.

Selv om Helligforsen i dag er spak og frosset, forteller den likevel en historie om imponerende pågangsmot og arbeidsvilje nærmere hundre år tilbake i tid. En tykk furustokk er kilt fast i ura, tydelig kuttet med sag.

Her, i et elveløp som i hovedsak går under ura, og i et ellers utilgjengelig terreng, jobbet folk med å fløte tømmer ned til bygda i vårflommen.

Etter å ha gjort unna klatreetappen i forsen, beholder vi turskoene på og når turens vendepunkt; en høyde like ved Bevertjønna (100 m.o.h).

Her blir det en kaffetår og en matbit i den mektige furuskogen.

Etter en god pause med selskap fra en sulten fossekall som var på matsøk i ei elveråk, begynner blåtimen så smått å nærme seg. Vi sier takk for oss og vender nesen nedover dalen igjen.

På returen vinkler vi av og går til fots mellom turstien og Nordfjordelva.

Litt nedenfor Brenna går vi ned mot elva igjen, gjennom krokete og vindskjeve furuer. Ved å lese terrenget og med litt flaks attåt, finner vi et elgtråkk som leder ned til Tjønnmoa igjen.

Når vi når elva igjen har det begynt å bli mørkt, men på en klar dag som denne med nesten fullmåne er det ikke nødvendig med en hodelykts veivisende stråle.

Med en mektig naturopplevelse og en oppdagelsesreise rikere, når vi til slutt Lakshol. Her kan vi konstatere at de som vil ha en alternativ og noe annerledes innfallsport til Rago vinterstid, kan anbefales å ta en slik tur.

Så lenge man har respekt for isen og tar trygge veivalg, er dette en unik og spesiell vintertur.

ØYVIND PEDERSEN