Fotballspilleres parkeringskultur

Etter Fauske/Sprints kamp lørdag ble jeg vitne til noen merkverdige parkeringer utenfor SKS Arena. Flere biler var innparkert fordi flere andre hadde satt sin bil som nummer tre bak eller foran to andre.

En pensjonist og trofast Sprint-tilskuer fikk et svare strev med å komme seg ut. Andre var helt innparkert.

Jeg vet ikke hvem som hadde parkert sånn. Sprints A-lagsspillere går fri, for det så ikke sånn ut på parkeringsplassen før kampen. Derimot skulle to andre lag spille kamp etterpå.

Livet har lært meg at man skal være svært forsiktig med å dele ut skyld til grupper.

Det kan fort skapes et feilaktig inntrykk av at alle i denne gruppen er syndere. Muslimer vet mye om dette.

Men akkurat når det gjelder fotballspillere og parkering, da nøler ikke jeg med å skjære i hvertfall nesten alle over en kam. Så godt som hele gjengen er parkeringssyndere.

Dette har jeg erfart gjennom et langt liv som spiller, trener, tilskuer og journalist.

Fotballspillere kan godt løpe flere kilometer i kamp og på trening, tidvis ganske intenst. Men å gå, om så bare 20 meter ekstra før og etter trening, det er svært krevende.

Og da snakker jeg ikke om når det 26 minusgrader, snøstorm eller øsende regn.

For fotballspillere er meterne fra bil til fotballarena tilnærmet uoverkommelig, uansett vær.

Selv i strålende solskinn er det en beinhard øvelse å måtte gå 20-30 meter på asfalt eller flat mark.

Fotballspillernes egentlige ønske er å kunne kjøre inn på banen eller i hallen. I SKS Arena er det faktisk mulig. Det er bare å åpne porten. Sprint burde kanskje tatt konsekvensen av fotballfolkets innerste ønsker, og ordnet ei parkeringsstripe langs sidelinja, bak mål, evt under tribunen i SKS Arena. En vegg for å beskytte bilene mot harde klareringer eller skudd, det er vel en smal sak å sette opp.

Utenfor SKS Arena var det det et areal på størrelse med Hardangervidda godt brøytet lenge før aktiviteten i hallen var i gang.

Det var all verdens plass til flere hundre biler, men i verste fall måtte man kanskje gå 40-50 meter.

Det tilsvarer omtrent avstanden mellom de to 16-meterne inne i hallen. Var man særdeles uheldig, kunne man måtte pine seg i over et minutt ute i solskinnet for å slite seg fram inngangsdøra.

Å parkere sånn at man sperrer andre fra å kjøre ut, det er både slemt og utidig. Og forhåpentligvis litt uvanlig. Men å parkere feil, for eksempel trosse både innkjøring forbudt-skilt, stoppskilt, parkering forbudt-skilt og til og med handicap-parkering, det har fotballspillere gjort daglig i årtier. I den gode hensikt å skaffe seg kort vei til trening eller kamp.

Her har staten en enorm uutnyttet inntektskilde. Et par ukers intensitet utenfor diverse haller, kunne ha gitt inntekter nok til å fullfinansiere de nye tunnelene gjennom Sørfold.

Jeg har også sett sløv parkering andre steder.

Utenfor Rema 1000 i Sjøgata på Fauske er det mulig å kjøre bilen nesten til inngangsdøra.

Man kunne kanskje tro det lå et slags signal i at handicap-parkeringen er lengre unna døra, men sånn tenker i hvertfall ikke fotballspillerne når de skal ha seg litt småmat og drikke etter trening.

I helgen er det Ise Cup i SKS Arena. Der vil det bli rigget med egne parkeringsvakter som har fått som spesialoppgave å holde styr på fotballfolkets parkeringskultur.

De får en tøff jobb. Blant annet må de gi enkelte den brutale beskjed om at de er nødt til å gå 50, i verste fall kanskje 100 meter. Da er det viktig at vaktene gir dem noen oppmuntrende ord på veien, sånn at de holder motet oppe.