Føre var!

Av og til er det tankevekkende å reise sørpå, fortelle at en bor nordpå og forsøke beskrive hvor det er. Er du oppi der ennå? kan noen spørre. Jeg har parert sånt med å si jeg holder til på polarsirkelen! Det har skapt litt nysgjerrighet og fått fram tøvete ideer om mørketid, nordlys og hele landsdelen. Nå prøver jeg en vri og sier: Jeg bor på Rognan, innerst i en helt spesiell TERSKELFJORD.

Hæ? Sier de, hvafornoe?

Siden ingen har peiling har jeg pugget wikipedias beskrivelse: En terskelfjord er en fjordarm med trangt eller grunt innløp fra sjøen og dermed begrenset utskiftning av vann. Terskelen er vanligvis laget av en endemorene fra isbreen som gravde ut fjordarmen.

Jasså, og så ?

Da peiser jeg på og siterer beskrivelsen av Skjerstadfjorden som en «utpreget terskelfjord med utløp gjennom den berømte Saltstraumen og den nærliggende Godøystraumen. Største dyp i fjorden er på om lag 500 meter, mens terskeldypet ikke er mer enn 26 meter». Det er svære areal, sier jeg, med 9 vannområder!

Så henviser jeg igjen til wikipedia; «det er betydelig menneskelig aktivitet i fjorden», og klemmer til med spørsmålet: Ser du det for deg? Kan du forestille deg hvordan vannmassene i «straumene» fosser inn og ut med tidevannet, virvler over terskelen og fyller og tapper det enorme badekaret innafor?

Jajovel? Vi er i gang! Nysgjerrigheten og hjernevirksomheten tar seg opp. Men du sa jo at det var en «begrenset utskifting av vann»? Godt poeng! Jeg og har fått stikkordet for å fortsette. Det forskes på akkurat det, f.eks. spør forskere hvordan strømforholdene er i en sånn fjord. Stemmer det at vannbevegelsene i hovedsak skjer i overflaten? Er vannet på dypet nokså stillestående? Hvordan endrer fjorden seg? Hvor ble det av silda? Og hvis den allmenne regelen om at all møkk synker mot bunnen også gjelder denne fjorden, er det grunn til å tro at mye blir liggende nederst i badekaret?

Nemlig. Og da, spør jeg, hva kan skje med livet i fjorden?

Men dere har vel renseanlegg for husholdninger, bedrifter osv. nordpå også? Jovisst, men på noen områder gjøres det unntak. Det er blant annet planer om å starte opp et steinbrudd og masseuttak på Drageid. Det kan bidra til forurensinger av grunnvann, påvirke elva og ende i fjorden. Det vet vi ikke noe om.

Interessant, en skulle vært forsker! Jajamen, men da burde du konsentrere deg om å studere hvordan oppdrettsnæringa påvirker fjorden. Folk og fagfolk bekymrer seg om hva rømming av oppdrettslaks fører til, hvordan lus og lusebehandling påvirker fisk og mangfold fjorden, hva overgjødsling med utslipp av skitt og næringssalter gjør med livet og hva som kan skje med klimaendringer og oppvarming av land og vann.

Men drives det ikke forskning på hva som skjer og kan hende? Jo da, det er startet et overvåkingsprogram. Næringa sjøl finansierer halvparten, men kommunene Bodø Fauske og Saltdal følger foreløpig ikke opp og bidrar med de nødvendige 250000 hver for å følge utviklinga i 3 år. Så vidt jeg vet må finansieringa være på plass i høst om det skal bli skikk på det.

Noen må skjerpe seg! Joda, men flertallet i kommunestyret i Saltdal vedtok 20 juni mot stemmene til Høyre og Frp, å utsette behandlinga av arealplanen for Skjerstadfjorden for å få mer kunnskap. De ønsker en « bærekraftig bruk og forvaltning av alle ressurser i fjorden». De vedtok også blant annet et at «det gjennomføres en videre utredning av hvordan fremtidig teknologi med lukkede anlegg eller annen type økologisk balansert drift vil kunne påvirke næringa sine utslipp».

Det er vel bra? Ja absolutt. Problemet er at vedtaket kom helt på slutten av denne kommunestyreperioden. Og da må en jo spørre: hvordan vil det nye kommunestyret følge det opp? Vil flertallet ta vare på fjorden sørge for forskning, og høre på folk som er lommekjente brukere av fjorden. Og gjøre alt som skal til for ta vare på terskelfjorden, tenke føre var og ha blikk for det langsiktige og neste generasjon?

Jeg er optimist.