- Fordommer er som virus

Jeg har mange ganger tenkt over hvor heldige vi er som bor i et land der de aller fleste kan være den de er uten å leve i frykt for andres reaksjoner, eller i frykt for straff for noe så selvfølgelig som å elske den de vil. Dette burde være den mest naturlige ting i verden. I hvert fall i mine øyne.

Samtidig behøver vi ikke å reise så veldig mange år tilbake i tid, før bildet var et helt annet.

Jeg synes det er oppriktig skremmende å tenke på at det faktisk bare er femti år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge, og bare førti år siden regjeringen erklærte at homofili ikke var en sykdom. I dagens samfunn virker det helt absurd å tenke på at homofili på et tidspunkt var straffbart i Norge. Eller at det var som en sykdom å regne.

Jeg er glad for at samfunnet har utviklet seg siden den gang.

Samtidig viser tall fra Amnesty at 1 av 5 fortsatt, den dag i dag, synes det er ubehagelig å se homofile på gaten.

Å elske den man ønsker og det å få lov til å være den man er, mener jeg burde være en soleklar menneskerett.

Jeg finner det underlig at det fremdeles finnes mennesker som har slike fordommer.

Fordommer er noe jeg ofte har sammenlignet med virus. Vi blir alle utsatt for det fra tid til annen, og vi må kontinuerlig forsøke å unngå dem. Det nytter slettes ikke å lene seg tilbake i godstolen og være selvtilfreds med seg selv for å ha brukt antibac den ene gangen på butikken - da kan det raskt komme en ny smittebølge med stygge fordommer.

Nå nærmer vi oss den årlige markeringen av Pride, og den mener jeg er viktig for samfunnet vårt. Kanskje særlig fordi jeg nylig opplevde å bli invitert til en Facebook gruppe som kaller seg selv for Skråblikk på Pride. Sjokkert kunne jeg lese at denne gruppen var for folk som var litt lei av pride:

- Pride, til glede for noen, men til frustrasjon for de av oss som ikke synes at menn i kvinneidrett, eller pubertetsblokkere og hormoner til unger, er helt innafor. Følg med på denne siden, så skal du få mange flere grunner til ikke å støtte Pride mens vi venter, sto det skrevet.

Det skremmer meg at det fremdeles finnes så trangsynte mennesker blant oss, enda den dag i dag. Jeg skal ikke gå nærmere inn på innholdet i gruppa, annet enn å nevne at jeg selvfølgelig ikke ble medlem av den. Personen som inviterte meg har også fått en mental ripe i lakken.

For de som ikke vet hva Pride er, så kan jeg fortelle at Pride-feiringen er en del av homobevegelsen som jobber for at mennesker skal være stolte over sin seksuelle legning. Som jobber for at mangfoldet i seksuelle legninger skal betraktes som noe positivt, og for at seksuell legning og kjønnsidentitet skal erkjennes som en del av ens personlighet.

Pride-bevegelsen vises fremfor alt i form av Pride-festivaler eller Pride-parader – ofte med et karnevals-lignende uttrykk fylt av farger, utsmykninger og glede.

I år er det gledelig å se at det også blir markeringer her i indre Salten også.

Forrige onsdag kunne du blant annet lese at ordfører Marlen Rendall Berg har tatt til orde for en skikkelig markering av mangfold og inkludering i juni. Fauske-ordføreren har kjøpt inn Pride-flagg, og akter å heise det i flaggstanga ved rådhuset.

- Vi har så mange flotte folk med en annen legning, og jeg er opptatt av at det skal være plass til alle. Det skal være fint for alle å bo her, og man skal kunne være åpen om hvem man er. Tiden er inne, kanskje overmoden, for at alle skal være åpne og inkluderende, sa hun til Saltenposten.

Hun beskrev det som et menneskelig standpunkt, ikke et politisk et. Videre ga hun klart uttrykk for at hun håper noen går med giftetanker. Hun ønsker gjerne å ta del i og som ordfører være den som vier to av samme kjønn.

Fy flate som jeg heier på Marlen Rendall Berg som innehar den posisjonen hun har og samtidig tar det standpunktet hun gjør.

Jeg håper virkelig at flere følger hennes eksempel.