Folket strømmet til villmarkfesten i Beiarn

BEIARN: Parkeringsplassene fylles utrolig fort opp, og mennesker fra nær og fjern strømmer til for å få med seg årets arrangement. I år er det 60 salgsboder av ulik størrelse og ulikt innhold som har rigget seg til.

Fra to til én

Gudbjørg Navjord, leder for Beiarn Frivillighetssentral og primus motor, forteller at de ennå ikke har vent seg til å si «Villmarksdagen», for det het jo «Villmarksdagan» inntil ganske nylig.

- De frivillige organisasjonene sliter med å få folk nok til å dekke flere dager, derfor måtte vi redusere til en dag, forteller hun. Området her er jo perfekt for et sånt arrangement, men det minker med tilgjengelig plass når skolen utvider sine arealer, fortsetter hun.

Kebab som tradisjonsmat

Ingen trenger å gå sulten herfra, uansett hvilke matvaner og lyster som preger folkemassen. Her finnes både karbonader, møsbrømlefser, kaker og lefser i fleng, og mer eksotiske retter som vårruller og kebab. Lokalmat er i vinden for tiden, og det setter Beiarmat sitt preg på, med en godt synlig salgsbod.

- Kebab er kanskje ikke tradisjonsmat i Beiarn, men her lager vi det av egenprodusert kje-kjøtt, begynner Jørgen Storhaug ivrig, vi forer opp ca. 100 bukker i året, sier han videre, og i tillegg har vi ost av geitemelk i mange varianter.

Trygge fang er gode å ha

Noen av de som hadde funnet seg et bord, og ikke riktig hadde bestemt seg ennå for hva de hadde lyst til å være med på, var tvillingene på 3 år, Hermine og Adele, og storebror William på 5 år. Da var det godt å finne litt trygghet i bestemor Eva Ellingsen sitt fang.

- Vi kommer fra Bodø, forteller Eva, men vi har hytte i området, så da var det naturlig å ta turen innom her for å se, men det kan bli litt overveldende for de minste.

Kniv som nytteverktøy

Det er vel ingen som drar på jakt- eller fisketur uten kniv, så det var nesten en selvfølge å finne en knivmaker innenfor portene. Per Sandvik hadde tatt turen helt fra Hamar for å holde kurs under Villmarksdagen, og selvfølgelig stilte han med salgsbod også.

- Nå er jeg pensjonist, så da har jeg tid til å ta den lange turen oppover til Beiarn. Det er mange rundt om i landet som har hørt om dette arrangementet, forteller han, mens han stolt viser frem et imponerende utvalg av ferdige kniver og knivblader.

- Men det er synd at samfunnet er blitt sånn at det nytteverktøyet kniv er, må forbys med lov, avslutter han.

Pensjonert fra arbeid i fjell

Ved et annet bord, satt ekteparet Bernt Conny og Karin Helene Bringsli, som nesten virket å være på hjemmebane, men det viste seg at de har sitt tilholdssted i Valnesfjord. De er begge pensjonister nå, men på en måte har de begge hatt fjellet som arbeidssted, Bernt Conny i gruvene i Sulis, og Karin Helene i forsvaret inne i fjellet på Reitan.

- Vi har vært her hvert eneste år, i alle fall de siste 15 årene, forteller de, det har blitt sånn at vi bare må ta turen til Beiarn når det er Villmarksdager.

Hest og unger

Hest og unger er en uslåelig kombinasjon, og det vet Rita Frantzen, som holder til på Navjord i Beiarn, å gjøre noe med. Hun stilte med to praktfulle hester av rasen Gypso Cob, og ungene sto i kø for å få lov å prøve å ri de store dyrene.

- Ungene syns det er kjempeartig og spennende å sitte så høyt til hest som dette, sier hun, før hun drar av gårde på en ny rundtur med unger på hesteryggen.

Gull og åndelig føde

Litt i utkanten av området viser det seg at her er noe for alle. Side om side ligger et anlegg hvor både unger og voksne vasket gull med en solid innsats. Vegg i vegg, i et grillhus, holdt prostiprest Ragnhild Helin gudstjeneste. Det er i alle fall sikkert at Villmarksdagen i Beiarn legger opp til å dekke de aller fleste behov, både for store og små,