- Flott at Fauske tar en viktig rolle for framtiden

SULITJELMA/FAUSKE: Slik oppsummerte statssekretær Daniel Bjarmann Simonsen (H) besøket i Fauske, der han var hos næringsselskapet Fauna og på befaring i Sulitjelma.

Bjarmann Simonsen fra Bodø er statssekretær for næringsministeren.

På kartet

- En eventuell ny bergverksdrift vil sette Fauske på kartet på en positiv måte, i tillegg til at man arbeider med sentrumsutvikling og kan få et spektakulært hotell.

Det var noe av det statssekretæren kom inn på før han dro på befaring til Sulitjelma.

Det var styremedlem i Fauna, Odd Emil Ingebrigtsen, som hadde fått til dette besøket, slik at statssekretæren kunne bli oppdatert på Sulis-prosjektet og andre forhold.

Travelt

- Jeg fikk henvendelsen i vår, men det har ikke vært mulig å få det til før. Det jeg ser når jeg kommer hit er at Nye Sulitjelma Gruver åpenbart har et behov å få formidlet hva som skjer. Det er nytt for meg at de er kommet så langt i sine planer, og jeg er neppe alene om å oppfatte det slik. Samtidig er det slik at de har holdt på med prosjektet i ti år, sier Bjarmann Simonsen.

Han understreker at dette er prosjekter som er tung å få i drift, men her ligger også løsninger for framtiden.

Grønne skiftet

Statssekretæren kom inn på det grønne skiftet, og gjorde klart at for å gjøre oss mindre avhengig av fossilt brensel må vi ta i bruk både vindmøller og elbiler. Begge har stort behov for kobber.

Digitaliseringen krever mineraler som vi har mye av i Norge, og som det trengs mer av. Dermed blir det slik at verden trenger mineralene fra Fauske. Det bidrar også å skape arbeidsplasser, skape velferd som finansier skoler og barnehager, sier Simonsen til Saltenposten.

Utvikle samfunnet

- Jeg vil gjerne bidra til å utvikle samfunnet. Vi er i hjertet av Salten-regionen, som Fauske er en del av, og som jeg er så glad i.

- Det er ikke slik at det er noen grunn til å fnyse av jobben de har gjort i Sulis i over ti år for å få ny gruvedrift igjen. Gruvedriften er heller ikke bare noe som tilhører historien, men noe som skal kan være med på å sikre vår framtid i forhold til det grønne skiftet, sier Daniel Bjarmann Simonsen til Saltenposten.

Situasjonen

Størker Bjørnstad og Leif Roar Stavnes fra Nye Sulitjelma Gruver ga en gjennomgang av situasjonen for å starte opp med ny gruvedrift. Hva de har gjort og hvor de er i dag.

En ny drift vil koste 6-700 millioner kroner å starte opp.

Infrastruktur

Størker Bjørnstad forteller at de har fått utarbeidet en rapport fra et selskap som sier at de gamle infrastrukturene i Sulis er fullt ut brukbare. Det vil si veier, bygninger og andre installasjoner.

Dette er installasjoner etter den gamle gruvedriften som gikk fra 1887 til 1991.

Men selv om de kan bruke de gamle infrastrukturene vil oppstart av ny gruvedrift komme på 6-700 millioner kroner. Selv om bygningene står der, er de uten innhold.

Kostnadene er i første omgang til nytt oppredningsverk og maskin-installasjoner.

Deponi

Bjørnstad forklarer at selskapets planer går ut på å bruke Granheidypet i Langvannet som deponi. Det ligger på 30-40 meters dyp. Han forteller at de nå er på leting etter en modell der de kan starte ny drift uten at det er ryddet opp etter den gamle gruvedriften. Han håper at dette kan gå parallelt.

Han stilte også spørsmål om det er mulig å rense utslippet fra gruvestollen som går i elva. Det utgjør 40-50 prosent av hele utslippet.

Statssekretæren kunne ikke og ville ikke si noe om dette, for det tilhører andre myndigheter å avgjøre. Han var imidlertid enig i rekkefølgen, at det viktige nå er utslippstillatelsen.

Søknad vil bli sendt like over nyttår.

Søknaden

I sin forklaring fortalte bedriften at planen er å ta ut 400.000 tonn malm i året. Det vil gi 20.000 tonn kobber og sink verdt cirka 300 millioner kroner.

Planene, om de settes ut i livet, vil gi 50-70 arbeidsplasser. De ser for seg minst 30 års drift framover.

Kobberet skal de etter planen skipe ut over kaianlegget på Valjord i Sørfold. Mengden det her er snakk om vil fylle to-tre vogntog hver dag. Det vil gå på dagens veinett.