NY MASKIN. Etter 15 år i tjeneste kan overlege Bård Mannsåker konstatere at strålemaskinen har tjent sin hensikt. Ny maskin er på vei, med større presisjon og med potensiale for mer effektiv og persontilpasset behandling. Foto: Inger Ellen Eftevand Orvin
NY MASKIN. Etter 15 år i tjeneste kan overlege Bård Mannsåker konstatere at strålemaskinen har tjent sin hensikt. Ny maskin er på vei, med større presisjon og med potensiale for mer effektiv og persontilpasset behandling.

Fikk midler til viktige kreftstudier

- Studiene finnes der ute, både nasjonalt og globalt. Med viktige midler på plass kan vi bidra i viktig og livreddende forskning, sier onkolog og overlege Bård Mannsåker ved Nordlandssykehusets kreftavdeling.

Publisert Sist oppdatert

Bård Mannsåker ved Nordlandssykehusets kreftavdeling brenner for at også vi i nord i større grad skal kunne delta i viktige kliniske studier.

Han er selv bosatt på Fauske.

Betydelig løft

Det er fra helsestyresmaktenes side en uttalt strategi at fem prosent av alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal få delta i kliniske studier innen 2025.

Antallet kliniske studier i Norge skal dobles i samme periode.

For å få dette til, vil det trenges et betydelig løft over hele landet, og Nord-Norge er fra før kraftig underrepresentert når det gjelder deltakelse i kliniske studier.

− Ikke greit, mener Mannsåker i en sak som journalist Inger Ellen Eftevand Orvin har laget for Nordlandssykehuset.

Kliniske studier

At Kreftforeningen lyste ut forskningsmidler øremerket mindre sykehus var en gavepakke, og avdelingen ved NHLS ble i fjor tildelt 4,2 millioner til bruk over en toårsperiode.

Pengene skal brukes til å bygge en infrastruktur for å drive kliniske studier innen kreftbehandling ved sykehuset.

Leder prosjektet

Bård Mannsåker er prosjektleder for dette arbeidet, som hittil har to forskingssykepleiere i hver sin 50 prosent-stilling, samt Mannsåker og overlege Luka Stanisavljevic i henholdsvis 20 prosent og 10 prosent forskningsstilling.

- Vi skulle imidlertid gjerne hatt mulighet til å dele midlene med flere kollegaer som ønsker å få i gang studier innen kreftbehandling på Nordlandssykehuset, sier Mannsåker.

Det er altså i skrivende stund ikke penger det står på, men menneskelige ressurser med kompetanse og tid til å vie seg til forskning.

Bygger forskningskultur

Likevel ser Mannsåker svært positivt på den muligheten avdelingen nå har fått til å bygge et system som vil gjøre deltakelse i ulike studier mer tilgjengelig, også i etterkant av prosjektperioden.

− Det er en forpliktelse vi har påtatt oss. Med dette bygger vi kultur for forskning, og får på plass en god struktur for kliniske studier innen kreft ved Nordlandssykehuset. Det kan i sin tur føre til flere midler til forskning, og flere folk som blir involvert i jobben.

Han mener at forskning i kliniske studier har vært for de spesielt interesserte, nærmest noe som ble gjort på fritiden, ved siden av alt det andre.

Da sier det seg selv at forskningsaktiviteten begrenset seg selv.

Med i to studier

Og fruktene av det nye prosjektet er allerede synlige. Bare siden prosjektet kom i gang 1. desember 2022, er Nordlandssykehuset godkjent som deltakere i to kliniske studier innen kreftbehandling.

I den ene studien som utgår fra St. Olavs hospital ser man på en ny metode for å innlemme stråleterapi og immunterapi i behandlingen av utbredt småcellet lungekreft, en pasientgruppe med svært dårlig prognose.

160 sykehus med

Den andre studien er utprøving av en ny medikamentkombinasjon for pasienter med spredning fra føflekk-kreft.

Dette er en global studie hvor Nordlandssykehuset får delta som ett av 160 sykehus spredt rundt omkring i verden.

I tillegg deltar Nordlandssykehuset i tre kliniske studier innen brystkreft.

Mannsåker ser at arbeidet kan bidra til bredere pasientrepresentasjon i kliniske studier, og mer utprøvende kreftbehandling for sine pasienter.

Viktig behandling

- Prosjektet og støtten som vi har fått fra Kreftforeningen, er en erkjennelse av at kliniske studier er en viktig del av behandlingen. Vi har så langt begrenset evne til å starte egne kreftstudier, men ønsker i større grad å være en del av studier sammen med andre sykehus. Det være seg utprøvende behandling initiert av legemiddelindustrien, gode studier startet av forskere andre steder i landet eller studier som kommer fra de nasjonale faglige nettverkene.

− Å takke ja til flere studier, betyr også en kvalitetsforbedring internt hos oss. Forskning løfter fagmiljøet og tiltrekker seg kompetanse. I tillegg er det utrolig givende å kunne bidra til utviklingen, sier Mannsåker.

- Rivende utvikling

Han forteller om en rivende utvikling på medikamentell behandling av kreft.

Det kommer stadig nye medisiner som forbedrer prognosene for dagens kreftpasienter. Immunterapi utvikles videre og prøves ut som behandlingsmåte for flere krefttyper.

- På kreftpoliklinikken betyr det økt aktivitet i form av mer behandling, flere kontroller og behov for tett oppfølgning av bivirkninger. Persontilpasset behandling er også et viktig satsingsområde. Det innebærer avansert diagnostikk, moe som krever økte ressurser fra røntgen, patologi og laboratoriene som analyserer blodprøver.

Bidra til utviklingen

- Forskning i form av kliniske studier gjør at vi kan bidra til utviklingen. Det gir oss gode rammer for å gjøre riktige valg innen utredning og behandling, og fører til tettere samarbeid mellom avdelingene som deltar i studiene. Det bør ikke skorte på motivasjon til å bli med på ulike studier, men det må legges til rette for at det blir lettere å få det gjennomført, avslutter Mannsåker.

Powered by Labrador CMS