Fikk for få søkere til to av linjene

NORDLAND: Antallet søkere på videregående skole i Nordland har gått ned med 300 sammenlignet med 2019, fra 8.424 til 8.138 førsteprioritetssøkere.

Spesielt de små skolene i Salten har store utfordringer med lave søkertall. Totalt opprettes det ca. 460 klasser med til sammen ca. 8.900 elevplasser, mot ca. 9.350 elevplasser i 2019. Dette vil bidra til en bedre oppfylling av klassene enn foregående år, skriver Nordland fylkeskommune på sine sider.

Vg2 industriteknologi og Vg3 automatiseringsfaget ved Saltdal videregående skole er blant linjene med for få søkere til å gi noe tilbud.

Mange hensyn

Fylkesdirektør for utdanning og kompetanse Nordland, Nina Ellingsen Høiskar, har fattet beslutning for dimensjonering av tilbudsstrukturen for 2020-2021. Dimensjoneringen er basert på årets søkertall, vedtatte innsparingskravene, tilgang på læreplasser og samfunnets behov for kompetanse.

- Vi har fokus på å ivareta elevenes ønsker om utdanningsprogram, et godt læringsmiljø og et godt fagmiljø. I Nordland får normalt over 90 prosent av elevene innfridd sine førsteønsker, noe som er over landssnittet. Årets søkertall viser at de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Vg1 bygg og anleggsteknikk, Vg1 elektrofag, Vg1 teknikk- og industriell produksjon, Vg1 naturbruk og Vg1 helse- og oppvekst har god søking i år. Vg1 studiespesialisering viser dessverre en stor nedgang på 136 søkere og dette er en trend som har pågått over tid, sier Høiskar i en pressemelding.

Noe å velge i

I inntaksprosessen må det alltid opprettes flere elevplasser enn søkertallet tilsier. Dette er nødvendig for å ivareta elevenes rett til ett av tre ønsker, og retten til å fullføre opplæringen innenfor det utdanningsprogrammet de har startet på.

Nordland har også en demografi og skolestruktur som gir flere ledige plasser enn i fylker med høyere befolkningstetthet. I år har vi imidlertid fått strukturen bedre tilpasset søkertallene. Dette er helt nødvendig for å realisere de innsparingskravene som fylkestinget har vedtatt. For budsjett 2020 ligger et innsparingskrav på 67 millioner kroner. Forventet innsparing gjennom redusert antall klasser for 2020/2021 er 15,4 millioner kroner for høst 2020.

- Til sammen skal utdanning spare inn nærmere 130 millioner i økonomiplanperioden, og dette vil naturlig nok få store konsekvenser for sektoren, understreker Høiskar.

Kommer ikke i gang

Hvert år er det en del tilbud som dessverre ikke kommer i gang på grunn av for lave søkertall. I år gjelder dette 19 ordinære tilbud samt to innføringstilbud, fordelt på Vg1, Vg2 og Vg3. I dimensjoneringsarbeidet har fylkesdirektøren lagt til grunn de politisk vedtatte minstetall for igangsetting av klasser.

Elever som har søkt et tilbud som ikke kommer i gang, vil få tilbud om å søke på nytt. Retten til elevene er knyttet til ett av tre ønskede utdanningsprogram, ikke skole.

Ser etter løsning

- Når det gjelder den omtalte saken om Vg1 studiespesialisering ved Knut Hamsun videregående skole i Steigen, så har vi nå gått i dialog med skolens ledelse om hvordan dette tilbudet likevel kan igangsettes med lavere kostnader og øvrige innsparingskrav. Vi har i samråd kommet fram til en løsning som gjør det mulig å igangsette tilbudet for skoleåret 2020/2021. Men det er viktig å presisere at det er behov for en grundig gjennomgang av tilbudene ved Knut Hamsun videregående skole, da vi har store utfordringer med elevtallet både i Steigen og på Oppeid, sier Høiskar.

Den årlige dimensjoneringen av skoletilbud ut fra søkertall er delegert fra fylkesrådet til fylkesdirektøren, mens det er fylkestinget som beslutter hvilke tilbud som skal opprettes eller nedlegges ved de ulike skolene. I desember 2020 vil fylkestinget for første gang vedta en fireåring tilbudsstruktur for videregående skole.