- Fauske har alltid en spesiell plass hos meg

- Men det er bare i jobbsammenheng jeg drar videre, sier han og ler godt.

- Vi bor jo i paradis her på Fauske, så jeg har ingen planer om å flytte, sier Dirk Torsvik Gieselmann.

Det har gått 12 år siden Dirk og familien kom flyttende til Fauske, etter at han før det hadde jobbet i både Skjerstad og Beiarn. At det skulle bli Indre Salten nok en gang da, det falt helt naturlig for Dirk. For han har funnet sitt hjem her, både i form av bosted, men også i folket.

- Det kan jeg si med hånda på hjertet, den kjærligheten jeg har møtt her gjennom årenes løp, den bor i hjertet mitt. Det har alltid vært godt å komme hjem når man har vært borte, og det skyldes i stor grad den flotte befolkningen som tok meg imot fra første stund, sier Dirk.

Men nå er oppsigelsen levert inn, og det er ikke lenge kirkekontoret på Fauske som skal være arbeidsplass for Dirk. Når gudstjenesten den 29. januar er gjort, så har han hatt sin
siste på Fauske for denne gang. Det skjer kl 17 og etter det er det kirkekafe. Etter det er det ny jobb i den kirkelige storstua i Bodø som venter. Da blir han sokneprest i Bodø domkirke.

- Det er med blandende følelser jeg har tatt denne avgjørelsen, det er helt sikkert. Men jeg har alltid likt en utfordring, og det er ingen tvil om at jeg kommer til det her. Jeg tror uansett at det er en bra ting å prøve seg på nye ting, sier han.

- Det er mye bedre å være litt lei seg, enn å bli lei av.

Han har hatt trygghet og trofasthet som sine grunntanker gjennom prestegjerningen på Fauske. Det å være den som folk skal kunne oppsøke, og som tar seg tid til å snakke med de som trenger det.

- Åpenhet og tilstedeværelse er veldig viktig. Jeg mener med hånda på hjertet at vi har hatt et veldig godt kollegium her på Fauske, og det er oppnådd mye på disse årene siden jeg startet. Vi har hatt jubileum for kirka, gitt ut bok, gjort mye vedlikehold, hatt visitas og reformer. Det er jeg stolt av, den jobben som er gjort. Alt engasjement for enkeltmennesker og den store verden er i tro på og etterfølgelse av frelseren Jesus selv.

Som prest er man sammen med folk i det som er både ekstrem glede, men også i de tyngste stundene. Det er en jobb som kanskje virker forutbestemt, men hverdagene er like forskjellige som de folkene man møter.

- Vi har hatt vanskelige situasjoner med både ulykker og andre tragedier hvor kirka har vært et naturlig samlingssted. Da har vi også fått oppleve på nært hold hvor generøst og sammensveiset lokalsamfunnet er, og det er stort å være med på, sier Dirk.

- Samtidig er det sånn at også de anonyme dødsfallene krever den samme respekten og innsats. For meg handler det først og fremst om å være medmenneske. Det er og må være ekte. Den seremonien er aldri et skuespill, selv om man leser ord som er skrevet i bibelen. Det er utrolig viktig å understreke, sier Dirk.

Dirk har også et engasjement som går langt ut over det lokale samfunnet. Han har også et stort hjerte for Palestina, og har vært der flere ganger som observatør. Han innrømmer at det er vanskelig å se på situasjonen som gjelder mellom Israel og den palestinske beflokningen.

- For meg så er det rett og slett misbruk av religion. Regimet i Israel er groteskt, og den daglige undertrykkelsen er så stor og systematisk at det ikke er til å fatte. Heldigvis har kirka tatt et standpunkt som ikke aksepterer dette, og det er jeg glad for. Situasjonen er uholdbar, sier Dirk.

Men som nevnt i begynnelsen, selv om den blide presten nå bytter jobb, er det ikke sånn at han skal dra fra hjemstedet.

- Nei, vi kommer nok til å kjøpe en leilighet i Bodø som jeg kan bruke om det blir lange dager, men ut over det så blir det nok pendling for min del. Det blir liksom ”hytta” i Bodø, sier Dirk.

- Jeg kan ikke forlate Indre Salten, det har tatt en så stor plass i hjertet mitt.