KOM TIL SALTDAL. Her leter Ingrid og Jenny Bojanowski etter faren og bestefarens navn i arkivboken ved kapellet på den tyske krigskirkegården i Botn.Ronald Nystad-Rusaanes
Lette etter graven i Saltdal:
Faren Ingrid aldri møtte
- Så mange for så lite! Det sa Ingrid Bojanowski da hun kom til den tyske krigskirkegården i Botn. Hun kom for å lete etter graven til sin far, marinesoldaten Wilhelm Keller.
Fra sin reise hjemme i Kentucky, hadde Ingrid Bojanowski hentet sin datter Jenny i London og sønnen John i St Jean Minervois i Languedoc i Frankrike. Nå var stunden kommet for å finne graven et ukjent sted nord for Polarsirkelen.
I Botn finnes minneplater over i alt 4.370 tyske soldater som falt i Nord-Norge. Familien Bojanowski visste at faren og bestefaren Wilhelm lå i rad B. Etter et kort søk finner de gravsteinen.
John som eier en vingård i Minervois, ordner med et glass rødvin og de tre kjenner på et lettelsens øyeblikk.
Annonse
Annonse
- Jeg skulle ønsket jeg hadde kjent min far, men å komme hit til kirkegården ble veldig emosjonelt og levende for meg, sier Ingrid Bojanowski.
Annonse
Da Ingrid Bojanowski ble født krigsåret 1941 i Hamburg, var hennes far allerede kallet ut til tjeneste i marinen.
I 1943 har den da tretti år gamle Wilhelm Keller over noen måneder vært stasjonert ved Hafenschützflotille Hammerfest.
I løpet av august 1943 får kvartermester Keller beskjed om at søsteren til Ingrid, Antje er blitt alvorlig syk i lungebetennelse. Han søker permisjon for å dra hjem til Tyskland og får søknaden innvilget.
Annonse
Wilhelm Keller diskuterer seg til et sete som tilhører en annen om bord på Arado 232 A. Et spesialbygd transportfly for arktiske strøk, med ekstra sett av små hjul på hver side av understellet som gjør at maskinen kan lande i ulendt terreng og på isbelagte vann.
På grunn av ekstrahjulene blir flyet kalt for Tausendfüssler - tusenbein. Bak spakene sitter den berømte polarflygeren Rudolf Schütze, som har vært en svært viktig bidragsyter i etableringen av tyske stasjoner for bedre værvarsel over Nord-Norge, Nord-Finland og Nordishavet.
Om morgenen 26. august 1943 er Arado 232 A klar for avgang fra flybasen på Banak. Flyet skal tilbake til Tyskland for å byttes ut med en forbedret utgave.
Flyger Schütze har rapportert om alvorlige mangler: Hvis en av motorene slås ut, vil også de andre slutte å virke. Noen få minutter etter take off; rett sør for Oldereidet i Lakselv er det sannsynligvis nettopp det som skjer når flyet styrter i bakken og alle de 20 ombord omkommer.
Hjemme i Hamburg mottar Annemarie Keller 31. august et telegram om at hun er blitt enke. Antje og Ingrid har mistet sin far.
På krigskirkegården i Botn sier Ingrid nå nesten på dagen 80 år etterpå, at det ble snakket lite om faren Wilhelm, og at moren sjelden nevnte noe om han.
Etter besøket på krigskirkegården i Botn dro familien Bojanowski videre til Finnmark hvor de møtte krigshistoriker og journalist i Ságat, Roger Albrigtsen. Han tok familien med til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, til flyplassen på Banak og ulykkesstedet i Lakselv.
Ingrid Bojanowski oppsummerte reisen og sine inntrykk slik.
- Jeg har alltid kjent en skam over å være tysk. Derfor har det overrasket meg å få en slik varm velkomst her i Norge. For meg er historien og skjebnen til min far nå et kapittel som kan lukkes.
Ingrid Bojanowski utvandret til USA i 1960 og bor nå sammen med sin søster Antje i Kentucky.