KOM TIL SALTDAL. Her leter Ingrid og Jenny Bojanowski etter faren og bestefarens navn i arkivboken ved kapellet på den tyske krigskirkegården i Botn. Foto: Ronald Nystad-Rusaanes
KOM TIL SALTDAL. Her leter Ingrid og Jenny Bojanowski etter faren og bestefarens navn i arkivboken ved kapellet på den tyske krigskirkegården i Botn.

Lette etter graven i Saltdal:

Faren Ingrid aldri møtte

- Så mange for så lite! Det sa Ingrid Bojanowski da hun kom til den tyske krigskirkegården i Botn. Hun kom for å lete etter graven til sin far, marinesoldaten Wilhelm Keller.

Publisert Sist oppdatert

Jeg skulle ønske jeg hadde kjent min far

Fra sin reise hjemme i Kentucky,
hadde Ingrid Bojanowski hentet sin datter Jenny i London og sønnen John i St Jean Minervois i Languedoc i Frankrike. Nå var stunden kommet for å finne graven et ukjent sted nord for Polarsirkelen.

I Botn finnes minneplater over i alt 4.370 tyske soldater som falt i Nord-Norge. Familien Bojanowski visste at faren og bestefaren Wilhelm lå i rad B. Etter et kort søk finner de gravsteinen.

FANT GRAVEN. Gravsteinen til den tyske soldaten Wilhelm Keller på den tyske krigskirkegården i Botn. Foto: Ronald Nystad-Rusaanes
FANT GRAVEN. Gravsteinen til den tyske soldaten Wilhelm Keller på den tyske krigskirkegården i Botn.
SKÅLTE FOR WILHELM. Ingrid, John og Jenny Bojanowski utbringer en liten skål over sin far og bestefar Wilhelm Keller. Foto: Ronald Nystad-Rusaanes
SKÅLTE FOR WILHELM. Ingrid, John og Jenny Bojanowski utbringer en liten skål over sin far og bestefar Wilhelm Keller.

John som eier en vingård i Minervois, ordner med et glass rødvin og de tre kjenner på et lettelsens øyeblikk.

- Jeg skulle ønsket jeg hadde kjent min far, men å komme hit til kirkegården ble veldig emosjonelt og levende for meg, sier Ingrid Bojanowski.

Da Ingrid Bojanowski ble født krigsåret 1941 i Hamburg, var hennes far
allerede kallet ut til tjeneste i marinen.

I 1943 har den da tretti år gamle Wilhelm Keller over noen måneder vært stasjonert ved Hafenschützflotille Hammerfest.

I løpet av august 1943 får kvartermester Keller beskjed om at søsteren til Ingrid,
Antje er blitt alvorlig syk i lungebetennelse. Han søker permisjon for å dra hjem til Tyskland og får søknaden innvilget.

Wilhelm Keller diskuterer seg til et sete som tilhører en annen om bord på Arado 232 A. Et spesialbygd transportfly for arktiske strøk, med ekstra sett av små hjul på hver side av understellet som gjør at maskinen kan lande i ulendt terreng og på isbelagte vann.

På grunn av ekstrahjulene blir flyet kalt for Tausendfüssler - tusenbein. Bak spakene sitter den berømte polarflygeren Rudolf Schütze, som har vært en svært viktig bidragsyter i etableringen av tyske stasjoner for bedre værvarsel over Nord-Norge, Nord-Finland og Nordishavet.

PÅ HAVET. Marinesoldaten Wilhelm Keller til havs. Foto utlånt av Jenny Lovatt.
PÅ HAVET. Marinesoldaten Wilhelm Keller til havs. Foto utlånt av Jenny Lovatt.

Om morgenen 26. august 1943 er Arado 232 A klar for avgang fra flybasen på Banak. Flyet skal tilbake til Tyskland for å byttes ut med en forbedret utgave.

SKULLE TÅLE ARKTIS. Det tyske transportflyet Arado 232 A var spesialbygd for arktiske strøk. Foto: Privat
SKULLE TÅLE ARKTIS. Det tyske transportflyet Arado 232 A var spesialbygd for arktiske strøk.

Flyger Schütze har rapportert om alvorlige mangler: Hvis en av motorene slås ut, vil også de andre slutte å virke. Noen få minutter etter take off; rett sør for Oldereidet i Lakselv er det sannsynligvis nettopp det som skjer når flyet styrter i bakken og alle
de 20 ombord omkommer.

Hjemme i Hamburg mottar Annemarie Keller 31. august et telegram
om at hun er blitt enke. Antje og Ingrid har
mistet sin far.

På krigskirkegården i Botn sier Ingrid nå nesten på dagen 80 år etterpå, at det ble snakket lite om faren Wilhelm, og at moren sjelden nevnte noe om han.

Etter besøket på krigskirkegården i Botn dro familien Bojanowski videre til Finnmark hvor de møtte krigshistoriker og journalist i Ságat, Roger Albrigtsen. Han tok familien med til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, til flyplassen på Banak og ulykkesstedet i Lakselv.

MOR OG DØTRE. Ingrid, Annemarie og Antje. Bildet er tatt i 1942 og Wilhelm er ute til sjøs. Foto utlånt av Jenny Lovatt.
MOR OG DØTRE. Ingrid, Annemarie og Antje. Bildet er tatt i 1942 og Wilhelm er ute til sjøs. Foto utlånt av Jenny Lovatt.

Ingrid Bojanowski oppsummerte reisen og sine inntrykk slik.

- Jeg har alltid kjent en skam over å være tysk. Derfor har det overrasket meg å få en slik varm velkomst her i Norge. For meg er historien og skjebnen til min far nå et
kapittel som kan lukkes.

Ingrid Bojanowski utvandret til USA i 1960 og bor nå sammen med sin søster
Antje i Kentucky.

BLE FARLØSE. Søstrene Ingrid og Antje Keller mistet faren Wilhelm i 1943. Bildet er tatt på slutten av 1940-tallet. Foto utlånt av Jenny Lovatt.
BLE FARLØSE. Søstrene Ingrid og Antje Keller mistet faren Wilhelm i 1943. Bildet er tatt på slutten av 1940-tallet. Foto utlånt av Jenny Lovatt.
Powered by Labrador CMS