Får 200.000 kroner i støtte

SULITJELMA: Kulturminnefondet bidrar med 200.000 kroner i støtte til reparasjon og utskifting av vinduer, dører, råteskader i kledning og tak, samt rydding av terrenget rundt den gamle administrasjonsbygningen som ble oppført av Sulitjelma Aktiebolags gruber i 1890.

Støtte til foreningen

Kulturminnefondet er en tilskuddsordning for private eiere av ulike typer kulturminner, og ble opprettet av Stortinget i 2002 og er underlagt Klima- og miljødepartementet.

Det er foreningen Folk og lys i Sulishus som skal gjennomføre arbeidet som nå får betydelig støtte.

Stor dugnadsiver

Allerede har en massiv dugnadsinnsats gjort mye med det ærverdige bygget.

Folk har på dugnad båret ut alle kjøleskap, komfyrer og fryseskap og kjørt det til Iris, samt fraktet vekk trevirke som måtte kastes.

Steinhellene foran inngangsparti er gravd fram og på baksiden er vegetasjon fjernet, det har blitt grov-vasket i bygget og vært vaskedugnad i leiligheten for å nevne noe.

Bidrar til utvikling

Direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet skriver at en undersøkelse viser hvordan bevaring av kulturminner bidrar til lokal og regional utvikling.

For eksempel kan istandsetting av historiske bygninger ha en positiv effekt på lokalmiljøet, og kan skape oppdrag for håndverkere og muligheter for kurs og opplæring.

Besøkte Sulis selv

- Hver krone som blir gitt i tilskudd, gir 3,38 kroner i samlet innsats. Folk bruker egen tid, penger og materialer som de ellers ikke ville brukt. Det utløses også en stor frivillig innsats, skriver Bjørgen i en lederartikkel på Kulturminnefondets nettsider.

Han var tidligere i år selv på plass under et større seminar i Sulitjelma der en rekke aktører så på mulighetene i både Gjestgiveriet og en rekke andre historiske bygg i Sulis.

Utløser mer midler

- En ny utredning fra Agenda Kaupang og Asplan Viak dokumenterer den store samfunnsnytten som blir utløst gjennom Kulturminnefondets tilskuddsordning. Rapporten viser også at kulturminnene som får støtte fra Kulturminnefondet ikke bare blir istandsatt; de blir også aktivt tatt i bruk. Dette mer enn dobler samfunnets innsats for å bevare kulturminner, samtidig som det utløser privat engasjement og midler fra andre kilder, skriver Bjørgen.

Registrert i prosjekt

Nå har også Nordland fylkeskommune kommet på banen i saken om å få restaurert og satt i stand det gamle gjestgiveriet, i form av en kulturminnefaglig uttalelse om verneverdien.

Gjestgiveriet var en av flere bygninger som ble registrert i forbindelse med et prosjekt fylkeskommunen gjennomførte i 2018.

- Bygningen er en del av det helhetlige industrielle kulturmiljøet i Sulitjelma og ble bygget som kontorbygg for administrasjonen i gruveselskapet, skriver konstituert leder for kulturminner i Nordland, Trym Sundseth. i et brev til Kathrine Moan Larsen i foreningen "Folk og lys i Sulishus".

- Av stor verdi

Sulitjelma er en av 16 områder i Nordland som er vurdert som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse i Riksantikvarens høringsforslag til "Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Nordland", som var på høring frem til april 2024.

- Etter vår vurdering er bygningen, som en del av den helhetlige historien om gruvesamfunnet i Sulitjelma, av stor kulturmiljøfaglig verdi, skriver Sundseth.