- Er hjemmekontoret endelig over?

Ja, det er kjekt å være på arbeid – i tøfler. Nå er det en ganske kjent sak at graden av konsentrasjon man kan oppnå hjemme, leder til høyere produktivitet enn vi kan oppnå på et kontor med mange kilder til distraksjoner og forstyrrelser.

Fleksibiliteten til å ta en strekkepause når en vil, samt jobbe, om nødvendig, også på ettermiddag når man føler seg «i slag», for å ta en lengre pause på formiddagen for å gjøre uunngåelig husarbeid...

Jeg tror at den avveksling mellom de to forskjellige typene arbeid gjør, iallfall meg, bedre rustet til «den andre» jobben.

Enkelte kan også lene seg på den behagelige siden av mulighetene som hjemmekontor tilbyr ved å sove litt lengre. Jeg hører ikke til den gruppen.

Som typisk A-menneske tar jeg min første kopp kaffe senest klokka halv syv om morgenen, det være seg hverdag eller helg.

Jeg tør å påstå at jeg er glad i min bedre halvdel – godt over gjennomsnittet, også for folk som kan notere 35 år i det hellige ekteskap. Og det var så hyggelig å kunne tilbringe mer tid med en som jeg er så glad i.

I begynnelsen!

Etter ei stund viste det seg at «sam-isolering» 24/7, til og med sammen med en person du er kjempeglad i, kan by på utfordringer.

Toppen ble nådd da jeg var på vei til underetasjen for å hente noe, og fra konas «kontorrom» kommer spørsmålet: - Hvor skal du hen?

Min bedre halvdel jobber som regnskapskontroller, og vi i familien har alltid ertet henne med at hun, på grunn av «profesjonell deformasjon», er en kontrollfrik.

Samtidig, det å spørre meg hvor jeg skulle når vi er midt i en pandemi, innestengt i vårt hus i to måneder, var et lite tegn på at vi var for mye sammen.

Og selvfølgelig dannet det i ettertid mer grunnlag til erting – som et «bevis» at hun er familiens store «kontrollfrik»!

Heldigvis har vi vært vi skånet for Covid-19-monsteret. Det trasigste øyeblikket, da jeg følte meg stakkarslig hjelpeløs, var da våre nære venner fra Bodø kom til oss for å overlevere et fint oppmerksomhetstegn i forbindelse med vår datters doktorgrad-disputas.

De satte blomsteroppsatsen foran døra og trakk seg tilbake til innkjørselen.

På grunn av de strenge koronaregler for Bodøværinger ville de ikke komme inn i huset. De vinket til oss, satte seg i bilen, og kjørte tilbake. For en surrealistisk opplevelse.

Både kona mi og jeg var på randen av gråten. Bestevennene våre kommer på døra, med gaven, og står på avstand uten å komme inn i huset.

Da brukte jeg en del kraftige nordnorsk salver om Korona, Covid, Wuhan og flere jeg kom på i det øyeblikket.

Ååååå det var så deilig å begynne på jobb igjen. Sosialt samvær, andre samtaleemner, en del saker og ting er mye lettere å ordne, en del jobber utføres raskere ved fysisk kontakt mellom arbeidskolleger.

Samtidig, det var ikke helt «smertefritt» å begynne å dra på jobb igjen. Mange rutiner, det som gikk på autopilot før, er helt borte. To dager på rad glemte jeg å lage smørbrød til lunsj. Tredje dag husket jeg å lage smørbrød, men jeg glemte å ta det med.

Den sto igjen på kommoden i gangen hjemme. Det tok mer enn den første uken før de gamle rutinene ble gjenetablert.

Jeg er overbevist om at nesten alle dere kan fortelle interessante opplevelser av arbeidshverdagen i disse koronatider. Her er det en del av mine erfaringer fra før og etter hjemmekontor.

Ha en fortsatt hyggelig, koronafri, helg!