Etterlyser et hefte om «Bærekraft for dummies»

Vi trenger 1,7 jordkloder for å produsere alt verden forbruker i løpet av et år. Og skulle alle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.

Vi lever med stadig voksende overtrekk på klodekontoen. Hvem skal betale regningen? Betale, med hva?

Etter år 2000 har norsk forbruk endret seg i en mindre bærekraftig retning - til tross for at vi snakker stadig mer alvor om klima.

Vi handler, kaster og flyr mer enn noen gang.

Har du hørt om «jordas overforbruksdag»(Earth Overshoot Day)? Markeringen faller på den dagen i året hvor jordas ressurser for det inneværende året er oppbrukt.

Etter denne datoen bruker menneskene ressurser som jorda trenger mer enn ett år på å gjenopprette.

Jeg trenger vel ikke si at dagen markeres stadig tidligere på året. I 2018 falt den på 1. august, to måneder tidligere enn i 2000. Og igjen, hvis alle hadde levd som oss nordmenn: Da hadde overforbruksdagen kommet allerede 12. april.

Beskjeden fra FNs klimapanel er klar: Innen 2030 må vi kutte 45 prosent av klimagassutslippene. Hvordan i himmelens navn skal vi klare det?

De overbeviste er alltid de mest synlige i den offentlige samtalen. Der snakker de i storbokstaver og dunker hverandre i hodet med «ugjendrivelige fakta», ikke minst i klimadebatten.

Gjerne ispedd litt moral også, for hva slags menneske er du om du... fortsatt spiser kjøtt? Kjører dieselbil? Flyr på utenlandsferie? Bor i et hus uten varmepumpe? Man stempler hverandre som klimafornektere og klimaalarmister, latterliggjør og hetser.

Favoritten er å flytte ansvaret over på noen andre, som forurenser eller ødelegger mer. Hvorfor skal nordmenn putle med avfallssortering, når 90 prosent av all plasten i havet kommer fra ti elver helt andre steder i verden?

Hvorfor skal jeg nektes biff når du flyr til utlandet flere ganger i året?

Jeg ønsker å bli opplyst og ta kloke valg. Jeg vil ta min del av støyten. Men jeg står i en kryssild av utropstegn, og hver gang jeg tror jeg er på sporet av å bidra, kommer noen og rykker unna matta som jeg står på: Du trodde tøynett var miljøvennlig? Haha. Visste du ikke at alminnelige plastposer er bedre for miljøet enn både stoff og papir?

Temaet er for viktig til å overlates til de ytterliggående, frelste og sinte. Jeg savner en arena for vennlig samtale, for oppriktig nysgjerrighet, saklig opplysning og ærlige forsøk. En slags «bærekraft for dummies», der vi tar i bruk det vi vet om kommunikasjon, mobilisering og holdningsendring.

Der vi lar være å skremme vettet av noen, eller latterliggjøre andre. Der vi rett og slett innser at vi er i samme båt, og alle har en åre hver.

Bare hvis vi er enige om hvor vi skal (og det er jeg slett ikke sikker på at vi er - «alle ønsker utvikling, ingen ønsker forandring») har vi håp om effektiv framdrift.

Det haster. Men det er vel som med annen slanking: Det finnes ingen quick fix. Vi vet hva som virker, men det krever forsakelser. Ikke en kur, men en livsstilsendring. Er vi villige til det? Makter vi det? Eller bør vi kanskje møtes til ukentlig pep talk, etter Grete Roede-modellen, hvor vi måler hva vi har oppnådd siden sist, setter ord på hindringene vi har møtt og støtter hverandre over kneika?

Selv enkle grep vil ha effekt, men de er kanskje ikke så enkle når alt kommer til alt: Kjøre mindre bil. Halvere kjøttforbruket. Droppe en eller flere flyreiser. Senke innetemperaturen. Kjøpe færre ting, velge kvalitet og reparere det du har. Resirkulere når du skal kvitte deg med noe.

Og da har jeg kun snakket om hva vi som enkeltindivider kan gjøre. Enda viktigere blir det at myndighetene tar grep. Det er ikke rart folk flyr mye til utlandet, så billig som det er. Utropstegn.