Et siste KISS and goodbye

Det er få band der ute som har satt like sterke og evigvarende spor på en samlet musikkbransje som de originale klovnene i sort og hvitt.

Det har kommet mange etter Gene, Paul, Ace og Peter, men da KISS ble født på et loft i New York i januar 1973, var det ingen som hadde tenkt tanken på å lage et band bestående av en blanding av musikere og superhelter.

For det som nå har blitt flere generasjoner av fans, har KISS vært noe helt utenom det vanlige. Siden starten har de kalt seg ”The hottest band in the world”, og selv om man nok må være mer enn blodfan for å stå inne for det utsagnet gjennom alle årene som har gått, så er arven som nå snart kun finnes i minnet, noe som bare kommer til å vokse.

For nå i helgen som var, spilte KISS sin aller siste konsert på europeisk jord. Ironisk nok var det i Norge, et land som kanskje har hatt en av de mest trofaste tilhengerskarene som fanklubben ”The KISS Army” har kalt seg siden 1975.

De som har stått støtt i at dette bandet var mer enn bare musikk, selv i stunder på slutten av 70-tallet med rendyrket disco og gjennom en mildt sagt krevende puddelrock-periode etter det.

For det er ingen tvil om at det å være KISS-fan tidvis har vært en krevende affære. Selv for meg som nok oppdaget dette bandet litt senere enn de fleste. Det var ikke før vi var bikket over i dette årtusenet med god margin at jeg faktisk forsto nøyaktig hvor fantastisk det faktisk er å være en del av blodfansen til KISS.

Foruten musikken og showet som knapt noen kunne måle seg med, har KISS også vært veldig tidlig ute med å utnytte markedet for alt du kan smekke en bandlogo på, og deretter selge med en særdeles drøy profitt.

På 70-tallet var det matbokser og tegneserier, men etter hvert som årene har gått er det knapt et eneste produkt som ikke kunne bli hakket dyrere med en KISS-logo på.

Og vi som elsker denne gjengen, vi har gått fem på hver eneste gang. Jeg har flere pappesker hjemme i kjelleren til mamma og pappa som bevis på det.

At Gene Simmons solgte sine egne kondomer er kanskje ikke noen overraskelse, men strek for min del i merch-avdelinga ble satt da
man (endelig) kunne kjøpe KISS Hello Kity toalettpapir.

Det tror jeg må være selve definisjonen på produktet du ikke visste du trengte.

Men, grådighet og tvilsomme klesvalg og frisyrer kan ikke ødelegge for det faktum at det aller meste blekner mot KISS i fullt kostyme med flammer, raketter og flygende frontmenn over både scene og publikum.

Slik har det vært i 50 år nå, og slutten på det hele er ikke mange månedene unna. For med konserten i Tønsberg unnagjort, betyr det også at KISS har spilt på denne siden av atlanteren for siste gang.

Jeg var ikke der, så de to gangene jeg har sett KISS selv tilbake i 2008 og 2010 får leve i minnet for alltid.

Så får vi se som platåskoene og sminken legges på hylla for godt etter den aller siste konserten i New York 2. desember.

Eller, forresten, helt sikre kan vi neppe være. Dette er tross alt bandet som tilbake i 2000 la ut på det de kalte ”The Farewell Tour”. Så om Gene Simmons ser bunnen i lommeboka igjen, så skal du slett ikke se bort fra at den ikoniske introen ”You wanted the best, and you got the best. The hottest band in the world, KISS!” nok en gang runger ut over en slette full av folk som meg.