Et lite sekund snudde livet fullstendig på hodet

- Det er rart med det. Hvordan noe så i utgangspunktet verdiløst kan bli veldig verdifullt. For meg har i alle fall skrapjern blitt til et vendepunkt i livet. Et velkomment vendepunkt.

Det er en fin tone i stemmen til Per-Tore. Ordene kommer som en slags forløsning. En vårløsning, godt ut i livet til 56-åringen.

I sofaen like ved sitter kona Merethe. Ansiktet lyser opp i et mykt smil. Full av varme. Øyeblikket før har hun kvalt nok en tåre i fødselen. Det er tid for å tørke tårer. I alle fall de som kommer av fortvilelse og sorg.

Vi reiser tilbake i tid. Til fjorårets 1. mai.
Per-Tore har kost seg på nok en tur med motorsykkelen. Han og passasjeren er på hjemvei, etter en kaffetår på Storjord. Noen hundre meter før de når hjemmet til Per-Tore skjer ulykken som i løpet av et lite sekund skal snu opp ned på alt. Gjøre solrik dag til bekmørk natt.

- Alt skjer så fort, selv om hastigheten var lav. Jeg bremser ned for å svinge, legger meg litt til siden og foventer en helt vanlig sving med sykkelen. Det skjer ikke. I stedet sklir sykkelen rett fram. Fint støv ligger i veien, og da er jeg sjanseløs.

Selv om det hele skjer i liten fart blir konsekvensene store. Per-Tore smeller i bakken, med 80 kilo passasjer i ryggen.

- Der og da enset jeg ikke at jeg hadde blitt skadet. Jeg har jo sett sånt på TV mange ganger, at føreren reiser seg opp for å blåse av seg støvet. I det jeg skal reise meg skjønner jeg at det ikke vil seg.

56-åringen pådro seg alvorlige skader i ulykken. Brystkassa var smadret til pinneved. Bare tre ribbein sto hele igjen. En av lungene ble punktert. Hovedpulsåren til hjernen ble maltraktert. De indre organene fikk seg en grundig overhaling.

Per-Tore ringte selv etter hjelp. Hjelpen kom raskt og han ble sendt i ekspressfart til operasjonsbordet på sykehuset i Bodø. Der ble han lappet sammen. Så startet den lange reisen med å finne tilbake til livet. Det ble en turbulent affære, noe det langt på vei fortsatt er.

- De aller fleste kjenner jo til dette begrepet med å få livet snudd på hodet. Jeg har fått kjenne på hva det virkelig kan bety. Fra å leve et liv som gir mening, der du har en plass i samfunnet, til å kjenne på smerter og det å ikke mestre noe. Der alt du skal gjøre blir et ork. Det har vært en vanvittig tung tid, noe jeg svært gjerne skulle ha vært uten.

Noe så forunderlig som skrapjern har blitt til et vendepunkt i livet. På kreativt vis skaper han de snodigste figurer ut av slikt som andre for lengst har kassert. Eller sånt som han skrur løs fra utrangerte biler.

- Det meste kan sveises sammen, og det meste kan få nytt liv som litt underlige kreasjoner. Det å holde på slikt gir meg stor glede i en hverdag preget av mye smerter, og det har nok også gjort at livet med meg er litt lettere, innrømmer Per-Tore, smilende mot kona Merethe.

Merethe er åpen på at tida etter ulykken har vært krevende.
- Ulykken gjorde noe med oss alle. Det har vært noen utfordrende måneder, der det har vært vondt å oppleve hvor tøft det har vært for Per-Tore. Vi har vel alle fått merke hvordan et lite øyeblikk kan forandre alt. Men - han er en tøffing, og det bor en optimist i han, som nekter å sette seg ned og gi opp. Det har vært viktig, sier Merethe.

Motorsykkel-livet er historie for Per-Tore. Nå håper han at hans historie kan være en vekker for andre.

- Det skal så lite til før ulykken skjer. Da er det viktig å alltid være beredt, og ha sikkert utstyr på under kjøring. Jeg skvetter til når jeg ser folk som kjører i T-skjorte eller kortbukse. Huden vår er ikke laget for et ublidt møte med asfalt eller grus. Det er heller ikke hodet vårt. Så bruk hjelm, uansett hvor god fører du
mener du er, oppfordrer Per-Tore.

- Noe av det lureste jeg gjorde var å få kontakt med Personskadeforbundet. De er svært gode på mye av det praktiske rundt å havne i en slik situasjon som jeg gjorde. I forbundet er det flinke folk som gjør en formidabel jobb, så de kan trygt anbefales.

Før vi runder av har Per-Tore Martinsen en sterk oppfordring.