- Et havbruksfiendtlig fylkesråd i Nordland

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Nordland er sammen med Vestland det største oppdrettsfylket i Norge. Da er det med vantro Nordland Høyre ser at fylkesrådet i Nordland, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig folkeparti, er med på å rasere havbruksnæringen gjennom å støtte Støre-regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk. Nordland Høyre mener at man må gi laksearbeidere trygghet før jul og at regjeringen må snu og endre forslaget om å basere grunnrenteskatten på markedsprisene, for å sikre at det er mulig å inngå fastpriskontrakter.

Fylkesrådet sier at de ønsker å finjustere skatten for havbruksnæringen uten at de sier hvordan. Hvem mottar så inntektene fra grunnrentebeskatning? Regjeringen har hele tiden betrygget at pengene skal tilbake til oppdrettskommuner og -fylker. Derfor var overraskelsen stor da Dagbladet kunne 15.11.22 grunngi at Oslo ville kunne få 190 millioner av lakseskattemillionene. Hvor er logikken i dette, fylkesrådet i Nordland? Oslo har ingen ulemper med lakseoppdrett eller vindkraft. Pengene som en grunnrentebeskatning gir staten, bør ikke viderefordeles til kommuner som Oslo!

Kortversjonen er at det er elendig politisk håndverk, sannsynligvis med en dytt i ryggen fra Finansdepartementet. Det er ikke alltid at en skrivepultsteori i Finansdepartementet stemmer med virkeligheten i distrikts-Norge. Regjeringen er i ferd med å ødelegge næringen de ønsker å skattlegge.

Det er en grov beskyldning at oppdrettsbedrifter permitterer folk som del av et politisk spill. Det ville stå Vedum til ære om han tar noen skritt tilbake og anerkjenner at forslaget om normpris har fått utilsiktede konsekvenser, og ikke lar det gå prestisje i å ødelegge viktige distriktsarbeidsplasser. De har et så sterkt skattepress at det skaper uro omkring havbruksnæringens videre fremtid. Havbruksnæringen skal med den største selvfølgelighet skatte, men man må se på den totale beskatningen og ikke minst økningen det siste året; grunnrentebeskatning, produksjonsbeskatning, økt formuesbeskatning, økt utbyttebeskatning m.m. Havbrukssektoren i Norge har kansellert, utsatt eller nedskalert prosjekter for over 35 milliarder kroner siden regjeringen foreslo å tredoble skatten på sektoren. I bakgrunnene står en hel leverandørnæring som rammes hardt. Samtidig er det gått ut permitteringsvarsler for 1.281 distriktsarbeidsplasser i havbruksnæringen.

Det er helt utrolig at vi har en finansminister Vedum som sier at videreforedling av laks ikke skal omfattet av grunnrenteskatten. Svaret vitner om en regjering som ikke ser viktige sammenhenger i næringen de skal overskatte. Ved fastsettelse av grunnrenteinntekten, altså skattegrunnlaget for beregning av grunnrenteskatten, skal det i regjeringens modell beregnes en brutto inntekt fra salg av fisk. For ørret og regnbueørret foreslås det å benytte faktiske priser, mens det for laks foreslås å benytte en normpris (Nasdaq-priser). Dette fører til at selskapet skattlegges med bakgrunn i en teoretisk inntekt og ikke den inntekten som faktisk oppnås ved salg av fisken. Laksen har ulik kvalitet til ulik pris. Dermed kan kiloprisen for laks variere vesentlig ut fra kvalitet og størrelse. Ingen tør å inngå fastpriskontrakter i dette markedet, fordi aktørene risikerer å måtte skatte av inntekter de ikke får. Det tvinger næringen over i et spotmarked som gjør at langsiktige fastprisavtaler ryker, og det er det som skjer nå. Man vil derfor risikere at skattegrunnlaget blir liggende vesentlig over reell oppnådd pris.

En vesentlig del av laksen blir solgt som bearbeida produkt i dagligvarehandelen (ca. 40–50 pst.), og dette krev kontrakter. I mellomtiden ser det europeiske markedet etter andre steder å kjøpe laks f.eks. Chile, eventuelt andre proteinkilder, slik som kylling. Grunnrenteskatte-forslaget har nå gjort at kontrakts-markedet for neste år er borte. Svært få tørr å inngå slike kontrakter. Dette er ikke bare ødeleggende for etterspørsel av laks neste år, men riv òg grunnen under arbeidsplasser som er knyttet til bearbeidingsindustrien langs kysten.

Det er nå i ferd med å utvikle seg ei krise i denne del av sjømatnæringa, og det er avgjørende at det nå blir lagt til rette for at det igjen kan bli inngått slike kontrakter. Og dette må skje så raskt som råd. Det er i 4. kvartal næringa vil inngå kontrakter for neste år.