– Et det rett at rein kalver i rovviltområder?

- Er det klokt?

Det spørsmålet stilte stortings-
representant Siv Mossleth til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i onsdagens spørretime.

Her kan du lese hele ordskiftet mellom Mossleth og Rotevatn.

- Katastrofe

Selv mener hun at dette er en katastrofe for alt annet enn rovviltets matforsyning.

Det var i Fylkesmannens forslag til ny forvaltningsplan at nærmere 80 prosent av kalvingslandet ble lagt ut til rovviltområder.

- Det var en av grunnene til at rovviltnemda i Nordland i 2017 endret forslaget til ny forvaltningsplan, blant annet på grunn av statens folkerettslige forpliktelser overfor den samiske reindriften. Den er ennå ikke gjennomført, sa Mossleth

Nå har nasjonale myndigheter hentet inn planen for selv å beslutte hvordan sonene i Nordland skal se ut.

Overprøvd

Mossleth er også kritisk til at rovviltnemndas vedtak blir overprøvd av staten, og spurte om statsråden vil bidra til at nemndenes forvaltningsplaner ikke overprøves?

Hun viste til Nordlandsforskning som har studert hvordan kunnskap fra reindriften blir behandlet i rovviltnemdene og nasjonale for-
valtningsvivå.

- Reindriftas erfaring er viktig for politikerne i rovviltnemnda, som får forståelse av hva en slik drift innebærer, samt samspillet mellom dyr, folk og landskapet. Men denne kunnskapen blir ugyldiggjort når den treffer et annet, nasjonalt forvaltningsnivå. Den lokale kunnskapen blir usynliggjort i nasjonale beslutninger, sa hun fra Stortingets talerstol.

Økning i rovdyr

- En av grunnene til det er oppfatningen i denne regjeringa om at rovvilt er hovedmålet i den todelte målsettingen. Dette øker presset på gjenværende bønder og utmarksbrukere, fordi beitebruk automatisk blir et underordnet mål.

Mossleth påpekte at det både i Norge og i Europa er en sterk økning i antall rovdyr, og det gir store utfordringer. Rovviltforlikene fra 2004 og 2011 innebærer en todelt målsetting om å sikre bærekraftige rovdyrbestander og samtidig opprettholde aktive og levedyktige beite-
næringer. Likevel er konfliktnivået høyt.

Store tap av rein

Hun viste til at tidlig nedsanking og inngjerding av sau har positive effekter på tapstallene, men nedgangen i tapstall skyldes hoved-
sakelig avvikling av utmarksbasert beitebruk i rovviltområdene.

- Reindriften i Nordland har svært store tap til rovdyr, og summen av de ulike rovdyrartene gjør at reindriftens handlingsrom er sterkt påvirket. Reindriften erfarer at tap og skader til ørn er i kraftig økning, og økt kunnskap om betydningen av ørn er viktig å få fram.

Kan ikke fortsette

Hun viste til at den kulturelle betydningen av reindriften er viktig. Men nå oppleves situasjonen som veldig vanskelig. Mats Pavall, en av de unge reineierne i i Duokta, har sagt at han ikke kan fortsette med rein.

- Slutter Mats, forsvinner håpet for reindriften i Duokta. Hva skal rovviltet spise da, spurte Mossleth.

Sauebønder

Hun viste også til at sauebønder som fortsatt har sauene på utmarksbeite i beiteprioriterte områder, har gjennomført mange tiltak, men det kan ikke hindre rovdyrangrep. De fleste deltar i organisert beitebruk med beitelag og samarbeid om tilsyn og gjeting.

- Innmarksbeite, som ofte dras opp som et alternativ, gir redusert tilvekst, dårligere ull og sykdom på grunn av innvollsparasitter. Fôrproduksjonen er redusert, da mye av arealet brukes til beite. Økte utgifter og økt arbeidsinnsats, dårligere økonomi og mindre eller ingen fritid, samt mindre tid til andre arbeidsoppgaver på gården, er resultatet.

Avvikling

Hun er redd for at forvaltningsplanen blir et rent strategidokument for hvordan man kan avvikle beite-
næringene i Nordland.

- Reindriften har ikke mange år igjen slik situasjonen er i dag, og vi har mistet altfor mange sauebønder som kjøper seg ut, som gir opp, og som ikke kan fortsette etter et generasjonsskifte.

- Todelt

Statsråd Sveinung Rotevatn viste i sitt svar til at Stortinget har bestemt at vi skal ha ei todelt målsetting i rovviltforvaltning.

- Vi skal ha rovvilt i Norge, samtidig som vi skal ha en aktiv beitenæring i utmarka, med husdyr som både sau, storfe og tamrein, sa miløministeren.

Han la til at det er ganske lite vi har mer kunnskap om i miljøforvaltningen, enn nettopp rovvilt. Hvordan de oppfører seg, og hvordan det påvirker de viktige beitenæringane våre.

Overprøving

- Mossleth spør om jeg vil bidra til at forvaltningsplaner ikkje blir overprøvde. Til det vil jeg svare at jeg vil bidra til at forvaltningsplanane er i samsvar med Stortingets vedtatte nasjonale rovviltpolitikk.

- Klima- og miljødepartementet har over mange år lagt vekt på at det er nemndene selv som bør endre planene som ikke er i samsvar med nasjonal politikk. Det er et veldig viktig utgangspunkt, sa han.

- God kontakt

Rotevatn understreket også departementet får solid fagkompetanse fra fylkesmennene, og at de har god kontakt med tamreinnæringa og Sametinget, både gjennom dialogmøte, gjennom konsultasjoner og ved oppfølging av reindriftsavtalen.

- Men som i andre planer må det foretas prioriteringar, og i en slik plan vil ulike interesser stå mot hverandre. Det vil trolig ikke være mulig å tilfredsstille alle interesser. Vi må finne gode kompromiss, og få en plan som er i samsvar med Stortingets vedtatte politikk.

Fjern bjørnen

Da Siv Mossleth fikk ordet igjen viste hun til det skandinaviske bjørneprosjektet som peker på to områder i Nordland, Indre Salten og indre Sør-Helgeland-

- Begge steder er svært viktige beiter for både rein og sau, og det er veldig konfliktfullt. Det vil trolig ta veldig lang tid å oppnå bestandsmålet for bjørn i Nordland, men ulemper for beitenæringen vil oppstå raskt og øke i takt med økt bestand. Vi er en utkant i den svenske bjørnebestanden, og jeg mener konklusjonen må være at bestandsmålet for bjørn i Nordland fjernes, sa Mossleth.

Hun viste også til at ti jerveynglinger og ti gaupeynglinger er fordelt på 1.500 rein på vinterbeite.

Forskning

Statsråd Sveinung Rotevatn svarte at departementet gjenom mange år fått veldig god kunnskap om hvordan rovdyr påvirker både tamreinnæringa og andre beitenæringar.

- Jeg tror ikke det er noen plass i verden en har så mye kunnskap om rovvilt og hvordan det påvirker folk og fé, som det vi har her i Skandinavia generelt og i Norge spesielt.

Nå skal det forskes på situasjonen med havørn og kongeørn og deres påvirkning på tamrein.

- Det vil jeg tro at Senterpartiet og representanten Mossleth er glade for at vi gjør.

Balanse

Rotevatn understreket at Norge både skal ha levedyktige bestander av rovvilt samtidig som vi skal ha livskraftige beitenæringar.

- Den balansen skal jeg ikke si alltid er enkel å finne, det er innebygde konflikter som en aldri vil komme hundre prosent vekk fra. Men vi må klare å minimere konfliktene og få dem som små at vi klarer å føre ein balansert politikk. Det mener jeg at regjeringa gjer.

Han viste til at bjørnebestanden ligger langt under bestandsmålet i dag

- Likevel gir vi fellings-tillatelse på bjørn av hensyn til beitenæringa, sa han.

– Gode og gode

– Ellers har representanten Mossleth mange gode innspill, synes jeg – eller gode og gode. I alle fall er det mange innspill til hvordan forvaltningsplanen i region 7 bør være, sa miljøministeren.

- Men jeg mener også at det understreker nettopp det representanten tilsynelatende er imot, nemlig at forvaltningsplanen må bli endret og revidert. Det er grunnen til at vi har hentet han inn, og at vi nå i tett dialog med tamreinnæringen i Nordland fylke, med Sametinget, som vi skal konsultere, og med Norske Reindriftsamers Landsforbund.

- Forhåpentligvis kan vi finne ein god balanse og en forvaltningsplan som fungerer når den lange demokratiske prosessen for å ta hensyn til Stortingets vedtatte mål er ferdig.