Er ikke dette den fineste tiden på året?

I denne spalten fortalte jeg tidligere i år om forhåpningene for sommeren.

Den leste åpenbart værgudene og tenkte ”nånei du”, og druknet nysådde planter, blåste i stykker drivhuset og dempet lysten til å dra på turer - ikke helt, men en god del.

Det ble forsåvidt en trivelig sommer, bare ganske mye våtere enn man håpet på. Men, nå er den arkivert som unnagjort.

Det betyr nye muligheter for min favorittårstid, høsten.

Torsdag denne uka presenterte høsten seg for alvor og fra sin aller beste side.

Jeg fikk nyte den sammen med deltakerne på årets Polarleir, som hadde idrettsdag. De strålte om kapp med sol fra skyfri himmel og vannet lå blikkstille.

Visst var det kjølig på morgenen, men sola varmet godt midt på dagen. Fredag morgen meldte bilen ifra om at det kunne være glatt veibane, så det er ikke noen tvil om hvor vi er på vei.

Men veien dit kan bli fin.

Det er ingenting for meg som er bedre enn fine høstdager, og det kommer fra en som ikke engang er jeger.

Nå har insektene forsvunnet, men på disse fine høstdagene er det ofte ideell temperatur for å dra med seg både to- og firbeinte i husstanden på tur i fjellet.

Høstfargene har begynt å pynte opp i naturen og det er jo mye bedre enn den kjedelige sommeren der alt er varianter av grønt.

På sommeren skal det liksom være fint, mens høsten er mer lunefull.

Da er det lettere å godta at det er åtte grader, at det regner litt og vinden river tak i trærne. Og da setter man enda mer pris på de virkelig fine dagene. De blir en bonus, og la oss være ærlige; etter den sommeren vi fikk i år, så har vi vel gjort oss fortjent til litt bonus.

Skulle høsten bli som sommeren var, altså litt skuffende, så er det til å leve med det også.

Det er også en fin tid for innekos.

Når kveldene begynner å bli mørke og kjølige er det bare ekstra påskudd for å kose seg. Da skal de tjukke sokkene på, pledd hentes fram og stearinlys som ikke har noen som helst effekt på sommeren, kan bidra til deilig stemning i stua.

La oss ikke glemme maten. Torsdag kveld kom en snill nabo på døra med en diger boks nyplukkede kantareller. Andre sørger for villbringebær i store poser, eller rips plukket rett fra treet.

Er dere klar over hvor mye godt det skal bli av alt det?

Det høres ut som om jeg skal sitte i halvmørket og spise i et par måneder nå, men det er slett ikke tilfellet.

Etter alt for lang nøling er det på tide å gjøre noe med formen også.

Så medlemskap på det lokale treningssenteret er opprettet. Det skal tas i bruk hvis høsten kommer med for mye regn og vind. Da blir det et tillegg til de forhåpentlig mange og lange fine turene i fjellet.

Blir det som man håper, vil høsten kunne utgjøre et betydelig og positivt bidrag til både fysisk og mental helse. Det er viktig å ha med seg når høsten er over og vi skal inn i mørketida.

Det kommer til å gå fort, men nå virker den heldigvis en stund unna.

Nå er det høst, og jeg håper den blir så fin at vi kan kalle den sommer versjon 2.0.

Nyt den - på den måten DU synes er best!