Episk og storslått drama

Rundt år 1900 kunne barn selges for å i praksis jobbe som slaver. En av dem, kanskje fra Malmberget i Sverige, kunne havne på for eksempel Sjønstå gård og når han ble stor nok kunne han søke lykken i gruvene i Sulitjelma - på ett tidspunkt Norges nest største arbeidsplass.

Der, i det som på folkemunne ble kalt Lapplands helvete, var livet brutalt og hardt, for alle andre enn det allmektige gruveselskapets direksjon.

Ingen midler var for drøye for tjene sine penger og på å utnytte arbeiderne.

Å få dem til å underby hverandre på jobber var ett slikt virkemiddel. Å kun kunne handle i selskapets egen butikk og dermed føre den skarve lønna tilbake til de rike eierne var en annen.

Rettigheter for arbeiderne var et ikke-tema, helt til en dag i 1907.

Filmen Sulis 1907 forteller historien om en gjeng arbeidere som ble drevet for langt. Så langt at det var bare én ting igjen.

Å stå opp mot direksjonen.

Filmen følger Konrad som etter noen år på Sjønstå gård får jobb i gruvene, men da han blir 18 og skal ha voksen-lønn får han beskjed om at han er ferdig.

Men den nye sjefen Wenström har en plan, og tilbyr Konrad en sjanse i den tøffeste gruva av alle - Hanken.

Der "regjerer" Rasmus Lundh (Rune Temte) og Kniv-Axel (Stig Henrik Hoff), og Wenström vil ha en mann på innsiden på sin side for å ha kontroll med hva de måtte pønske på.

I Sulis kunne man få sparken for å tenke tanke på å organisere seg. Da var det 24 timer på å pakke sakene sine og forlate. Etter 25 timer kunne man bli tiltalt for ulovlig opphold på gruveselskapets grunn.

Slikt må det bli konflikter av og i Sulis i 1907 kulminerte det med å endre historien for alltid.

Otto Fahlgren er et funn i hovedrollen som unge Konrad Nilsson, og 21-åringen fra Skellefteå kan gå en lys framtid i møte som skuespiller. Én ting er at han leverer replikkene troverdig, men han kan også gi liv til en hel scene med et blikk eller et ansiktsuttrykk.

Simon J. Berger er briljant som Wenström, så slu, kalkulert, hensynsløs og fri for skrupler at det nesten ikke er til å tro.

Man har hørt historier om hvordan ledelsen opptrådte i Sulitjelma Gruber, men nå gir Berger et ansikt til jæ**lskapen og han gjør det på særdeles dyktig vis.

Skuespillerne leverer over omtrent hele linja, og Pernille Sandøy er fabelaktig i den nydelig rollen som Johanna, Mads Sjøgård Pettersen bunnsolid som Per Melien - lederen av Jakobsbakken gruve, og det krydres med fine roller av Heidi Ruud Ellingsen som kokka Svarta Bjørn og Alexandra Gjerpen som agitator Helene Ugland.

Regissør Nils Gaup har laget Veiviseren, Kautokeino-opprøret, Haakon Haakonsen, Birkebeinerne og Tashunga (som også handler om en liten gruveby, men da i Alaska på 1800-tallet), og er ikke ukjent med episke historiske drama.

Det oser Nils Gaup av Sulis 1907, heldigvis!

Og jeg er helt sikker på at Tomas Evjen, mannen bak idéen til filmen, hadde elsket den slik den nå har blitt.

Anders Bohman leverer bilder som er storslagne og spektakulære, men også såre og vakre. Og klipperne sørger for en fortellingsflyt som er briljant.

Lyddesignet og musikken treffer klokkerent og løfter handlingen til uante høyder. Noen ganger dramatisk og med stor effekt, andre ganger bare lurende, murrende og hintende i bakgrunnen.

Det er forbasket lite å sette fingeren på her, så hatten av til alle involverte.

Christopher Grøndahl sitt manus er blitt en reise på én time og 46 minutter som griper tak i deg med én gang, og deretter drar avgårde inn i en for de aller fleste helt ukjent og uforståelig verden.

Sulis 1907 er et episk og storslått drama om virkelige hendelser som forandret vår historie for alltid, men det er også en vakker saga om kjærlighet under de vanskeligste forhold man kan tenke seg.

I filmen høres dialekter fra hele Norge, og halve Sverige. Det gir filmen troverdighet, for de som jobbet i gruvene kom virkelig fra overalt.

Fra mang en krik og krok i dette langstrakte, og rundt år 1900 ikke veldig lettreiste, landet kom de som til slutt skulle bli pushet for langt.

Så langt at det eneste de kunne gjøre var å slå tilbake.

Det er unektelig, og med rette, stor stolthet i Sulitjelma den dag i dag over opprøret på Langvannsisen, det mange har kalt grunnlaget for fagbevegelsen slik vi kjenner den i dag.

Vi ville fått en fagbevegelse før eller senere. Den hadde tvunget seg fram uansett.

Sulis skal heller ikke ha all ære for det, men det hadde ikke skjedd - ikke da i alle fall, uten de tapre, sta og fryktløse i Sulitjelma.

Men filmen viser med tydelighet hvorfor 1. mai den dag i dag feires i stor stil i Sulitjelma, med en stor mengde besøkende fra andre steder.

Det er noe å tenke på når du har en kjip dag på jobben, at lønna kommer, at sjefen ikke kan tillate seg hva som helst - særlig ikke hvis du er organisert, og du har veldig klare rettigheter og virkemidler.

Det hadde ikke arbeiderne Sulis i 1906, men så kom 1907...

Nå har Storyline NOR sørget for at slagene av metall mot metall, lyden som gjallet i gruvegangene i Sulis er blitt et drønn helt inn i evigheten.