Lever for å levere - særlig

De av oss som har levd en stund har en fornemmelse av noe stort i det ”Posten” når bevisstheten. Før i tida var det jo sånn at Posten, ”han” kunne vi stole på. Sånn er det ikke lenger. I det store og det hele.

Hannibal Sehested var en pussig skrue, selv for sin tid. Hannibal var dansk stattholder i Norge. En driftig kar med visjoner. Året var 1647, og på den 17. dagen sikret herr Sehested seg enerett til å drive Postverket. Én mann var altså Posten. Det har skjedd saker siden den gang. Den første milepælen kom i 1719, da staten tok over ”posteriet”.

I 1855 kom det første norske frimerket. Om det er gresk for deg så er det altså en liten papirlapp du klistrer opp i hjørnet på en konvolutt. Det er betaling for at Posten kanskje får konvolutten fraktet dit du ønsker.

I 1952 kom Postkasseloven. Den bar bud om at alle husstander skulle ha en postkasse.

I 2000 ble vi kjent med Post i butikk-konseptet. Det banet vei for at postkontorene kunne bli strøket ut av historien med et pennestrøk. Med noen ganske få unntak.

I 2011 lanserte Posten ”Digipost”. Meg og flere med spør seg fortsatt; hvorfor det....

I 2016 trådte en ny lov i kraft. Den fjernet Postens monopol og åpnet for konkurranse. For virkelig å få fart på eget omdømme valgte Posten samtidig å kutte ut postombæring på lørdager.

Gjennom sin lange historie har Posten holdt seg med slagord. ”Posten skal fram” het det i tidligere tider. Det skulle vel strengt tatt bare mangle. ”Ingen kjenner Norge bedre” var et annet. Vel, jeg er litt usikker på det. Et lite søk på internettet viser et utall historier om folk som har opplevd at posten har havnet et helt annet sted enn der de bor.

”Vi lever for å levere” er et tredje slagord. Isolert sett en snedig vending, men seriøst? Jeg har ingen tro på at det å levere er den eneste grunnen til at postansatte velger å klamre seg fast til tilværelsen og selve livet.

”Det er på tide å la denne mastodonten dø”. Det har en person skrevet i en anmeldelse av Posten på nettstedet Trustpilot. 488 innlegg er registrert om Posten. Av fem mulige stjerner får Posten 1,4. Det er noe som burde fått alarmen til å kime i Posten. Dessverre er det lite som tyder på det, for Posten selv har ikke tatt seg bryet med å svare noen av kritikerne. Posten har vel fullt opp med ikke å få posten fram. Dit de sier den skal.

Selv ventet jeg en pakke tidligere i uka. Dette var noen remedier kjøpt på nett, med levering til postkassen. Akkurat det var viktig for meg, for denne pakken ønsket jeg ikke at skulle bli hengt på døren. Nabolaget jeg bor i er ikke laget for slikt. I tekstmeldinger og i Posten-appen sto det at den skulle leveres ”I POSTKASSEN”. Torsdag formiddag får jeg en melding der det fortelles at pakken er levert i nettopp postkassen. Den var ikke det. Den ble hengt på døren. Hengt på døren. Makan!

Til alt hell var jeg hjemme, så jeg oppdaget fort at pakken min slett ikke lå i trygg forvaring i låst postkasse.

Sporenstreks tar jeg kontakt med kundesørvis i Posten. Jeg forklarer det som hadde skjedd, og møter null gehør for at jeg synes Posten bør levere dit Posten sier det skal leveres. Svaret jeg fikk var at Posten ikke har en tekst til meldinger der det opplyses at pakken henges på dør i stedet for å legges i postkasse.

Virkelig? I Norges rikeste land i 2021 så kan da ikke dette være noe særlig vanskelig.

Det er kanskje en grunn til at Posten heter Posten. ”Post” er jo en forstavelse som betyr ”etter”. Sånn er det. Posten henger litt etter.

Så får jeg heller velge meg en pakkeleverandør som leverer varene til avtalt sted.