- En halvferdig trapp har null verdi

BEIARN: Det er Beiarelva SA som er eier av laksetrapp-prosjektet i Beiarn. Det er opprettet et eget prosjektstyre med byggteknisk, planfaglig og økonomisk kompetanse, ifølge daglig leder Robert Selfors.

Skulle stå ferdig i 2024

Laksetrappene i Beiarn var planlagt å stå ferdig i løpet av november 2024, opplyste daglig leder Robert Selfors i Beiarelva SA i en pressemelding 7. mars i år.

Videre at drømmen om nye laksetrapper i Beiarelva har vært holdt i live i flere ti-år, og det nå nærmet seg realisering. Full av optimisme kunne han opplyse om at arbeidet var i gang og at det gikk raskt fremover.

Bare syv uker senere kom kontrabeskjeden:

- Beiarelva SA har idag besluttet å stoppe arbeidet med umiddelbar virkning, opplyste Selfors i en pressemelding da. Datoen for denne var 25. april i år.

Pekte på flere faktorer

Han pekte da på ulike faktorer som skal ha påvirket beslutningen, og listet opp blant annet økte råvarekostnader og avslag fra Skatteetaten på søknad om momsreduksjon.

Videre pekte Selfors også på at Beiarn kommune tidligere har kommunisert at de ville vurdere å åpne for forskuttering ved eventuelt kapitalbehov, men at dette ikke gikk som planlagt.

Under et kommunestyre i april i år kom det nemlig fram at kommunen faktisk ikke har anledning til å forskuttere ved kapitalbehov. Dette ble tydeliggjort av Statsforvalteren i Nordland etter en utvidet lovlighetskontroll.

Bråstopp

- Kassen er nærmest tom når alle utestående fordringer gjøres opp, var den dystre beskjeden fra Selfors i april 2024.

Videre kunne han opplyse at entreprenøren Fauskebygg AS var skriftlig orientert og inneforstått med situasjonen. Og at de skal ha blitt enige om å fryse prosjektet og gjennoppta arbeidet når prosjektet oppnår fullfinansiering.

Til tross for at kassa var tom skulle Fauskebygg fullføre et visst antall vegger, med utsatt betaling til midler hos Beiarelva SA foreligger.

Selfors opplyste også at de ville gå i gang med oppdatering av budsjetter og at Beiarelva SA ville ta kontakt med bidragsytere og støttespillere. I tillegg ville de begynne å søke om midler umiddelbart og påklage Skatteetatens avslag om momsrefusjon.

Deretter ble det relativt stille om laksetrapp-prosjektet en relativt lang periode.

Bekymring

I løpet av sommeren tok flere grunneiere kontakt med Saltenposten og uttrykte bekymring rundt laksetrapp-prosjektet, samt Beiarelva SA’s håndtering av saken så langt.

Ved flere anledninger forsøkte Saltenposten å få daglig leder Robert Selfors og kommuneledelsen i Beiarn til å svare på spørsmål rundt laksetrapp-prosjektet, men verken Selfors eller kommunen ønsket å svare på spørsmål eller uttale seg på daværende tidspunkt.

Selfors ba avisa om å vente til Beiarelva SA hadde avholdt møte med grunneierne noen uker etter den første henvendelsen. Agendaen for dette møtet var blant annet status for laksetrappene og søknader om finansiering.

Rådmann Ole Petter Nybakk svarte på vegne av Beiarn kommune at de ikke ville uttale seg i saken uten at Beiarelva SA uttalte seg sammen med dem.

Saltenposten søkte imellomtiden innsyn i offentlige dokumenter om saken fra blant annet Miljøverndepartementet og Statsforvalteren i Nordland.

Fullt hus

Møtet med grunneierne ble avholdt mandag den 23. september på Kroa på Storjord. Opprinnelig skulle møtet kun være for grunneiere og styret i Beiarelva SA, men det ble senere omgjort til et åpent møte grunnet sakens store interesse blant øvrige innbyggere.

Omlag 70 stykker skal ha møtt opp, forteller Selfors på telefon dagen etter møtet ble avholdt. Videre hevder han at de klarte å svare godt ut på alle spørsmålene som grunneierne stilte dem i møtet.

Tilbakemeldingene fra kildene Saltenposten har snakket med, hevder imidlertid at de fremdeles har ubesvarte spørsmål i saken.

Selfors ønsket ikke å la seg intervjue på telefonen, men gikk med på å svare på spørsmål via epost.

- Vanskelig sak

At avisa har stilt spørsmål rundt prosjektet, har ikke gått upåaktet hen.

I innkallingen som Saltenposten har fått tilsendt fra grunneiere i forkant av møtet, skrev Selfors følgende:

- Pressen har vært på offensiven overfor sentrale personer i lokalsamfunnet for å få ut informasjon om trapperprosjektet. Styret i Beiarelva SA har vært tydelig på at all informasjon om prosjektet skal gis til dere grunneiere først - ikke til pressen.

Overfor Saltenposten ber Selfors om forståelse for at Beiarelva SA ikke ønsket å uttale seg tidligere.

- Det er en stor, viktig og vanskelig sak for en liten og sårbar organisasjon som har elveeierne og deres interesser i fokus, skriver Selfors og legger videre til:

- Det har aldri vært vårt ærende å holde tilbake informasjon og vi kan nok bli bedre til å informere om saken.

Utestående regning

- I april opplyste dere at «kassen nærmest var tom når alle utestående fordringer skulle gjøres opp». Hva er status nå?

- Beiarelva SA har én utestående fordring med entreprenør. Av den grunn er det satt full stopp på videre bygging av trappene inntil ytterligere kapital er på plass. Det er ingen problemer med å håndtere den daglige driften, svarer Selfors og peker på at daglig drift og laksetrapp-prosjektet skal være adskilt i to ulike regnskap.

Entreprenøren det skal være snakk om her, er Fauskebygg AS. Daglig leder Ørjan Valla ønsker ikke å kommentere kontrakten med Beiarelva SA i media.

Selfors skriver at prosjektstyret for laksetrappene har en avtale med Fauskebygg om både økonomi og videre prosess, og at konsekvensene håndteres i god forståelse med entreprenøren.

Hvor mye Beiarelva SA skylder Fauskebygg AS er ukjent, da ingen av partene ønsker å kommentere dette.

Avslag fra Skatteetaten

En av årsakene Selfors pekte på, da han den 25. april i år informerte om byggestans og ei "nærmest tom kasse", var at de den 10. april hadde fått avslag fra Skatteetaten om momsrefusjon. Dette skal ifølge Selfors selv ha utgjort nærmere 11 millioner kroner.

I ettertid har de søkt Beiarn kommune om tilskudd til finansiering av skattejuridisk bistand i forbindelse med en klage på avslaget fra Skatteetaten. Det kan man lese i et vedtak datert 27. juni i år som dreier seg om to ulike søknader.

Vedtaket som ble fattet i de to ulike søknadene er det rådmann Ole Petter Nybakk som har gjort, men i skrivet presiserer rådmannen at han skal ha konsultert med formannskapets medlemmer før vedtakene ble fattet.

Til søknaden om tilskudd til skattejuridisk bistand fra 19. juni skriver rådmannen at han takker for den gode dialogen med Beiarelva SA ,og han er enig med dem at det er viktig å få avklart forholdene rundt refusjon av merverdiavgift for de investeringene som er gjort og skal gjøres videre.

Beiarelva SA fikk dermed innvilget et tilskudd på 87.500 kroner til finansiering av skattejuridisk bistand i forbindelse med finansiering av laksetrappene gjennom kommunens næringsfond.

Rådmannen påpekte samtidig kommunens videre interesse for laksetrapp-prosjektet:

- Det er vårt ønske at vi får anledning å delta i videre drøftinger om strategi for fullfinansiering av de meget viktige laksetrappene.

Lån eller tilskudd?

I den andre søknaden nevnt i vedtaket som er fattet av Nybakk den 27. juni ber Beiarelva SA kommunen om et "midlertidig tilskudd".

Rådmannen peker på at begrepet "midlertidig tilskudd" må bokføres som lån hos kommunen og skriver videre:

- Beiarn kommune forstår at Beiarelva SAs vedtekter er utformet slik at man pr. dato ikke kan motta noen form for lån. Av den grunn tillater kommunen seg å støtte sak 2 i henvendelsen, der det påpekes at Beiarelva ønsker å innkalle til ekstraordinært årsmøte for å justere vedtektene på dette punktet.

Nybakk skriver også at kommunen ser at Beiarelva SA er i en likviditetsmessig presset situasjon og at de har forståelse for at den er vanskelig å håndtere, men påpeker at eventuelle kommunaløkonomiske bidrag likevel må være innenfor det lov- og forskriftsverket som regulerer kommunal sektor.

Justering av vedtekter

Justering av Beiarelva SA`s vedtekter er noe som flere grunneiere bekymrer seg over.

- Er dette et grep for å gjøre oss grunneiere personlig ansvarlig for eventuelle lån, spør en grunneier.

Grunneieren ønsker å være anonym, men Saltenposten kjenner personens identitet og velger å imøtekomme dette ønsket.

- Når det kommer til hvorvidt Beiarelvas vedtekter og tidligere vedtak er utformet slik at noen, for eksempel kommunen kan forskuttere for noen del av de midler vi mangler, samt om Beiarelva kan oppta lån, så ble det en god runde med elveeierne om det på møtet mandag. De gode spørsmålene vi i styret fikk vil bli sjekket grundig opp og så vil det bli fulgt opp av styret, svarer Selfors.

Han opplyser videre at det er varslet et ekstraordinært årsmøte i henhold til vedtektene.

- Om det faktisk er grunnlag for å gjennomføre årsmøte etter de innspillene vi fikk i møtet på mandag skal vi finne ut av snarlig.

Videre mener han at grunneierne ikke har grunn til bekymring:

- De vedtekts-formuleringene det kan bli aktuelt å justere på vil gjøre at Beiarelva SA sine medlemmer skal være helt trygge på at organisasjonen kan ta imot forskutteringer og gjøre ordinære låneopptak uten at noen av elveeierne eller elveeierlagene skal stå økonomisk ansvarlige for det.

Godt sikret?

En av grunneierne hevder at det påbegynte byggverket vil kunne rase sammen dersom det ikke ferdigstilles, og at det kan ende med en miljøkatastrofe for elva.

Selfors har blitt forelagt påstanden, og til dette svarer han:

- Det arbeidet både Fauskebygg og andre entreprenører har gjort så langt vurderer vi som godt og solid. Beiarelva SA er særlig takknemlig for at Fauskebygg har sikret de arbeidene som var gjort mot isgang og vårflom fram til trappene kan gjøres ferdige.

Deretter legger han til:

- De som informerer deg om mulige miljøkatastrofer som konsekvens av noe annet vil sikkert selv stå fram i artikkelen det jobbes med. Beiarelva SA har ingen ytterligere kommentarer til den delen av saken.

38,2 millioner kroner

Skal laksetrappene en dag stå ferdig, så må det penger inn i kassa.

Nylig avslo Miljødirektoratet en søknad fra Beiarelva SA om 38 271 629 kroner til ferdigstilling og drift av laksetrappene.

Ifølge brevet fra Miljødirektoratet så er årsaken til avslaget blant annet at årets tilskuddsmidler til fisketiltak allerede er fordelt.

Direktoratet opplyser at det er mulig å søke om tilskudd til fisketiltak i 2025 gjennom deres søknadssenter, med utlysning senere på høsten og søknadsfrist mot slutten av 2024 eller starten av 2025. De påpeker imidlertid også at det søkte beløpet er betydelig større enn deres årlige budsjett for slike formål.

Jobber videre med søknader

- Vi ventet ikke positivt svar på dette, vel vitende om at direktoratet ikke selv har fått bevilgninger til fra Stortinget til å kunne gi ønsket positivt svar, skriver Selfors og legger til:

- Vi respekterer selvsagt svaret derfra, men vil jobbe videre mot bevilgende myndigheter som ventes å følge opp enten gjennom prioriteringer i det kommende Statsbudsjettet eller som særskilt bevilgning. Vi søker forståelse og vil i tiden fremover levere mange søknader til også andre uten at det i dag er rett å gå ut med navn på hvem dette gjelder.

Han skriver også at det var totalbeløpet som gjenstår for å ferdigstille laksetrappene det ble søkt om her.

Hva blir veien videre?

Til tross for iherdig jobbing for å oppfylle lakse-drømmen i Beiarelva, er det i dag full stans i prosjektet fram til betydelige midler er tilført.

Prosjektet har møtt flere utfordringer, blant annet behov for tilføring av bærelag og grus, samt sikring av berg i kanalene.

Arbeidet med anleggsveier og bergsikring viste seg å være mer omfattende enn først antatt. Dette har bidratt til å ytterligere forverret den økonomiske situasjonen.

Selfors forklarer at det ikke er mulig å si noe om tidsplanen for fremdrift mot ferdigstilling av laksetrappene per dags dato.

- Prinsippet er enkelt; penger først- så praktiske byggearbeider. At det tar lengre tid enn forventet på grunn av uforutsette utfordringer og kostnader er selvsagt ei bekymring, innrømmer han før han avslutter med ei oppfordring til regjeringen:

- En halvferdig trapp har null verdi for den truede villaksen. Derfor håper vi sittende regjering bidrar til at det kan skrives en suksesshistorie for historiebøkene.