Gode råd fra elever sparte Nexans for penger

SALTDAL: Elevene kom med gode råd som førte til at bedriften kan redusere mengden restavfall til det halve.

- Disse ungdommene ga virkelig gode råd, sier fabrikksjef Karl Peter Johansen.

Kabelprodusenten er blant de mange bedriftene og virksomhetene som har fått gode, realfagsbaserte råd fra elever ved ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet de siste årene.
Rådene kommer fra elever i Lektor2-ordningen, en nasjonal satsing som skal fremme realfagene på ungdomstrinnet og i den videregående skolen.

Realfag

I dag er rundt 200 skoler over hele landet med i ordningen.

- Det har vært overraskende å se hvor utbredt bruken av realfag er i arbeidslivet. Uten realfag stopper Norge, sier Lektor2-ordningens prosjektleder Kristine Bakkemo Kostøl.

>Hensikten med Lektor2 er at skolene skal etablere et samarbeid med lokale virksomheter som bruker realfag og vise fram hva realfag kan brukes til.

Gode bidrag

- Mange ungdommer vet at de kan studere realfag for å bli lege eller ingeniør, men det finnes jo massevis av andre yrker og oppgaver som også trenger realfag. Det er for eksempel mye matematikk involvert i driften av et kjøpesenter: Der må du kunne prosentregning, budsjett, regnskap og mye annet, forteller Kostøl.

Lektor 2-ordningens prosjektleder har etterhvert samlet en svært variert portefølje med eksempler på hva de unge skoleelevene har bidratt med.

Syreskader

Førsteklassingene ved Strinda videregående skole har for eksempel hjulpet Mikrogartneriet Trondheim med å finne ut om det er mest lønnsomt å dyrke basilikum og mynte i vann eller kokosjord, og når det er smaksmessig lurt å høste mikrogrønt.

Ørnes tannklinikk ba niendeklassingene ved Tjongsfjord skole i Rødøy om å lage informasjonsmateriell om syreskader på tenner. Resultatet ble så bra at fylkestannlegen i Nordland bruker informasjonen elevene har laget.

Skifte vinduer

Kabelprodusenten Nexans har fått gode råd fra elevene ved Rognan ungdomsskole to ganger. Det første prosjektet gikk ut på å undersøke om det ville lønne seg å skifte ut de 235 gamle vinduene i fabrikkanlegget.
Svaret var at det ville bli en stor investering, men den ville også være nedbetalt i form av reduserte utgifter til oppvarming i løpet av 12 år.

Redusert avfall

- Elevene ga gode og strukturerte råd begge gangene. Vi har tatt inn rådene i våre planer fordi både vi og kundene våre er opptatt av bærekraft. Vi kommer til å skifte til mer energisparende vinduer, og vi jobber aktivt med å redusere mengden restavfall. I år er målet en reduksjon på 50 prosent av usortert restavfall mot det vi hadde før, forteller fabrikksjef Karl Peter Johansen.

Sortering

Nexans i Rognan hadde allerede nær hundre prosent gjenvinning av vraket fra kabelproduksjonen, men bedriften hadde slitt mer med å skille papir, matrester, plast og slikt fra hverandre i restavfallet.

- Ungdommene laget en spørreundersøkelse hvor de fant fram til hvilke elementer som var viktige for å få orden på dette, og de bidro på den måten til en økt bevissthet blant de ansatte. Ungdommene ga oss også en pekefinger om at vi voksne ikke alltid er like flinke til å sortere på jobb som hjemme. Det var veldig fint for oss å få råd fra unge mennesker som ikke er så «satt» i tenkemåtene, tilføyer Johansen.

Utdanning

Fabrikksjefen forteller at Nexans tenkte på rekruttering da de satte i gang de to prosjektene, men det mer direkte målet var å øke kompetansen i lokalsamfunnet og regionen.

- Hvis de som bor her har høy kompetanse og skaper interessante arbeidsplasser, vil det være mer attraktivt for ungdommen å flytte hjem etter at de har tatt utdanning. Målet vårt er å øke forståelsen og motivasjonen blant ungdom, slik at de ser verdien av å ta utdanning og bidra til verdiskapning, forteller han.

Det hører med til historien at Nexans-fabrikkens utgifter til restavfall ble redusert med 96.000 kroner i 2018, og målet er en tilsvarende reduksjon i 2019.

- Imponert

Rektor Ketil Monssen ved Rognan ungdomsskole legger ikke skjul på at han er imponert over det elevene har fått til. Da elevene skulle se på om det ville lønne seg å skifte vinduer i fabrikken, måtte de lære mye nytt om både Kelvin-grader, watt, u-verdier og mere til.

De seks elevene som gjennomførte prosjektet, måtte til og med analysere været på Rognan de siste 30 årene og ta hensyn til ventede klima-endringer.

Neste år gikk de altså løs på bedriftens kildesortering.

Engasjert

- Jeg var ganske stolt da jeg var på møtet hvor disse 13-14-åringene la fram sine funn for ledelsen og kjeftet på dem fordi de hadde vært så lite flinke til kildesortering, sier Monssen.

Han tilføyer at nøkkelen til et vellykket prosjekt er at ledelsen ved både skolen og bedriften er engasjert.

Lektor2-ordningen administreres fra Naturfagsenteret ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet, i nært samarbeid med 11 koordinatorer rundt om i landet. Lærerne ved de aktuelle skolene tar utgangspunkt i kompetansemålene de skal jobbe etter og tar kontakt med koordinatorene for å få hjelp til å finne en samarbeidspartner.

Hele Nordland

- Til nå har vi ikke fått «nei» en eneste gang fra en bedrift eller en virksomhet vi har kontaktet Mange av dem ser på dette som en form for rekruttering, forteller Lektor2-koordinatoren Liv Ragnhild Hov i Nordland.

I Nordland er alle de videregående skolene med i ordningen, samt mange av ungdomsskolene. Nordland er Norges største eksportfylke for ungdom, i den forstand at veldig mange reiser ut for å ta utdanning - og så kommer de ikke tilbake.

Kommer tilbake

- Nå ser vi at flere elever velger fordypning i realfagene på ungdomsskolen og videregående, og så fortsetter de på den retningen når de tar høyere utdanning. Det er litt tidlig å si noe om langtidsvirkningene av Lektor2-ordningen, men vi tror at arbeidet vårt fører til at flere unge mennesker kommer tilbake etter endt utdanning og skaper sine egne arbeidsplasser, sier Liv Ragnhild Hov.