Ekte dritt-forskning i skolene i Sørfold

Fredag 17. september i rådhussalen i Sørfold: Alle 8. klassinger skal møte oppdragsgiver, Sisomar AS vedJon Meisfjord. Med seg har han en klart formulert oppgave til elevene som han vil ha svar på, og som de skal forske på frem til jul:

- Kan vi bruke 150 tonn fiskebæsj til å skape nye arbeidsplasser her i området?

Modell

Realfags-koordinator Bjørnar Pettersen har samlet elever og lærere etter modellen som kalles ”Lektor2”.

Det er Naturfagsenterets modell for å styrke samarbeid mellom skole og næringsliv, der bedrifter eller andre aktuelle ønsker å involvere elevene i å løse en definert problemstilling knyttet til realfag.

Utsatt til nå

Dette forsknings-prosjektet ble påbegynt med planlegging allerede for over et år siden, men på grunn av pandemi-problematikk i både skoler og bedrifter, har det blitt utsatt til nå.

Endelig kunne skolene samles for å få innblikk i flere spennende sider ved dette prosjektet.

Bæsj

Slam fra oppdrettsnæringa er det som siles ut under rensing av vannet de bruker, og i dette vannet består slammet for det meste av fiskens avføring – rett og slett bæsj.

Men det spesielle med denne, er at den fortsatt inneholder mye næringsstoffer, mineraler og nyttige bestanddeler for eventuell videre bruk. I dag pakkes det årlig 150 tonn av dette slammet i storsekker bare hos Sisomar AS, som lastes på biler og kjøres sørover til Østlandet for videre bruk.

Muligheter

Dette er lite miljøvennlig. En ressurs i form av et industriavfall bør kunne finne en mer bærekraftig anvendelse her lokalt.

Det var utgangspunktet for samtaler mellom Sisomar AS og lærere som begynte planlegginga allerede for over ett år siden. Hvilke muligheter kan elever finne gjennom å forske på slammet som næring i produksjon av grønnsaker eller lignende?

Kvarts

Året før hadde elever fått i oppdrag å jobbe med et annet ”avfall”, nemlig den kvartsen som er for finkornet til å kunne brukes i ovnene hos Elkem Salten. Dette prosjektet endte dessverre rett før avslutning, da koronapandemien slo til 12. mars 2020.

Men tankene fra dette prosjektet ble tatt med videre da Lektor2-gruppa i Sørfold begynte å samle tråder for årets prosjekt.

Mulighet

– Plutselig satt vi med muligheten for å koble avfall pluss avfall, der begge deler produseres med få hundre meters avtand fra Sisomar til Elkem Salten. Dette måtte vi prøve å se nærmere på, for nå er det mye fokus på miljø, bærekraft og nye fremtidsrettede produkter”, sier koordinator for prosjektet, Bjørnar Pettersen.

Tre bedrifter

Og ikke nok med det, men bare få kilometer fra Sisomar og Elkem Salten, ligger også en annen stor bedrift som kom i søkelyset etter hvert. Hammerfall Dolomitt, ei gruve som har holdt på i snart hundre år, og som blant annet leverer kalkholdig sand til jordforbedring.

Snart var tre lokale bedrifter notert på arket som mulige bidragsytere til dette forskningsprosjektet.

Veileder fra Ås

Ballen rullet så enda videre. Ved NIBIO på Ås (Norsk Institutt for Bioøkonomi), sitter forsker Eva Brod, kanskje en av landets fremste eksperter på akkurat dette feltet; bruk av oppdrettsslam som næringstilskudd.

Hun ble kontaktet, og etter flere samtaler og mange gode råd, fungerer hun nå som faglig veileder i dette forskningsprosjektet som Sisomar har initiert som prosjekt for Sørfoldskolen.

Torv fra Andøya

Ytterligere en bedrift kom så med på laget, for på vinteren var det ikke lett å få tak i naturtorv, så leitinga etter dette materialet endte på Andøya, hos Andøytorv AS.

Responsen på forespørselen om å levere noe torv til prosjektet, var såpass positiv at de tilbød å sende noen sekker gratis – levert til Bodø med Hurtigruten.

Perfekte råvarer

– At vi i dag har perfekte råvarer for dette prosjektet, er takket være positive bedrifter. Rune Stien hos Elkem leverte i vinter flere hundre kilo håndsilt kvartssand gratis, laget på Mårnes, og Hammerfall dolomitt har tilbudt gratis det vi trenger av kalksand. Nå fordeler vi alt dette til skolene, sånn at forskninga på fiskebæsj kan komme i gang for alvor, sier Pettersen.

Oppdraget

Seansen i rådhussalen fredag 17. september ble avsluttet med at elevene – én representant fra hver skole – fikk overrakt skriftlig oppdraget fra Sisomar AS.

Da hadde Bjørnar Pettersen rett forut gått gjennom en del konkrete sider ved prosjektet, utstyr de skal bruke, gode råd for loggføring, blandings-forhold av sand, torv og dolomitt og tidsrammer fremover.

To drivhus

For her skal det forskes med gode forskningsmetoder. Med to drivhus på hver skole, skal elevene sammenligne resultater både på egen skole og mellom skolene.

I det ene drivhuset dyrkes reddiker i normal, næringsrik plantejord (referanseoppsett), og i det andre drivhuset et det kun fiskeslam som skal være næringstilskudd.

Konklusjon

På slutten vil det dukke opp spørsmål om hvorfor resultatet ble som det ble, og om man kan finne ut av årsaker og en konklusjon.

Konklusjonen på dyrkingsforsøket skal presenteres for Sisomar AS før jul, og eventuelle andre forslag til hva slammet kan brukes til, er også en del av oppdraget.

Stille-leken

- Hva gjør vi dersom Nordsia skole kommer med kilostunge reddiker som smaker deilig tørrfisk?, spurte Bjørnar Pettersen elevene til slutt.

Forskning må nemlig også ivareta noen sånne ”hva-hvis-scenarier”, og i noen ytterst få tilfeller kan det være lurt å være god på å leke stille-leken. Forsknings-resultater kan være ”big business”.