Dugnadsinnsats for urban jazzcamp

ARKHANGELSK/ SALTEN: Det er lunsjtid i Arkhangelsk. Inne i kulturhuset har tonene fra trompeter, gitarer, saksofon og kontrabass stilnet. Dansesko står plassert langs murveggene.

Deltakerne i jazzcampen UrBand Camp har tatt seg en kjærkommen pause, og spaserer gatelangs på vei til lunsj. Blant 50 musikere, sangere og dansere, finner vi Gudbjørg Navjord fra Beiarn.

Ting tar tid

Som frivillig arbeider på sin hals, synes hun det er spennende å få være med på å arrangere en jazzcamp i Arkhangelsk. Men ting tar tid i det store landet i øst. Lenger enn det vi nordmenn er vant til. Her er tålmodighet en dyd.

- Jeg er kjempeimponert over hva de frivillige får til her. Mange har ikke erfaring fra slike arrangement og er ikke engang musikalsk interessert, sier Navjord, som er sikker på at det er organiseringsbiten som trigger dem til å være med.

- En forutsetning

Hun er leder for Beiarn frivilligsentral, og er i tillegg en del av VAE-teamet (Volunteer Arrangement Exchange), som handler om å utveksle frivillige over landegrensene mellom festivaler i Nordområdene.

- Frivilligheten er en forutsetning for å arrangere festivaler, sier Gudbjørg, som skal fungere som en veileder for de frivillige under UrBand Camp. Det synes hun er stort.

Trafikken suser forbi mellom fargeløse boligblokker. En Lada har høy fart og vil ikke stoppe idet vi skal krysse veien.

Lange dager

Også Irina Konovalova og Mikhail Kosarev arbeider som frivillige under festivalen. Irina arbeider for den relativt nyoppstartede frivilligorganisasjonen ARVO (Arkhangelsk Regional Volunteer Organization).

Dagene kan være lange for de mellom 20 og 30 frivillige som arbeider bak kulissene under Urband Camp.

- Jeg er litt sliten nå. Det blir lange kvelder med opprydding og oppvask, sier Irina.

Kreativt miljø

I går startet hun arbeidsdagen klokka ni, og var ikke ferdig før klokka var ett på natta. I tillegg til å tolke, gjør hun alle slags arbeidsoppgaver under campen. Som å rydde, sette fram backstage-mat og svare på spørsmål fra folk.

I tillegg til frivillig-vervet studerer Irina til å bli petroleumsingeniør ved universitetet i Arkhangelsk. Det er veldig teoretisk.

- Mens her er det så mye kreativitet, det er en helt annen måte å tenke på. Det er så flott å få jobbe med disse skjønne menneskene, sier Irina, som synes hun lærer noe nytt av alle hun møter.

Mange utfordringer

Utfordringene ved å være norsk arrangør i Russland er mange. Språkbarrieren, logistikken, byråkratiet; det er slike ting som fører til forsinkelser og misforståelser.

Visum som mangler, dører som er låste, tidspunkter som ikke stemmer. Det er mye som kan gå galt. Alt var kaos den første dagen. Til og med avtalen med kultursenteret, hvor alt skulle foregå, viste seg å henge i en tynn tråd.

- Sånn er det første gang man organiserer noe, og sånn var det også første gang på Jazzcampen i Beiarn, forteller Gudbjørg.

Kommunikasjon

Mellom de frivillige kunne det være ei utfordring å spre informasjon. Russere har ofte vanskelig for å gi beskjeder til noen som de opplever som «høyere opp» i systemet.

- Når det sto på som verst, var det lett at det oppsto misforståelser, sier Irina, som mener det likevel gikk veldig bra, og at folk forsto når andre var stresset.

Nede i den mørke kjellerrestauranten tar ei russisk kvinne seg av yttertøyet vårt med alvorlig mine. Rundt bordene er det ivrig konversasjon på russisk, haltende engelsk, gebrokkent norsk og en fin blanding av de tre. Det ryker fra suppeskåler.

Veileder de frivillige

Som veileder for de frivillige har ikke Gudbjørg hatt noen konkrete oppgaver under festivalen. Men de synes det er beroligende at hun er der, klar til å bistå.

I løpet av campen skulle hun ha kurs om frivillig arbeid, men det var bare et par stykker som møtte. Kanskje de hadde mer enn nok med å praktisere.

- Jeg ser at det er vanskelig å samle alle de frivillige under selve arrangementet. Men vi fikk snakket mye underveis, sier Gudbjørg.

Over landegrenser

Det var imidlertid ikke frivilligheten alene som stablet den første UrBand Camp på beina. Blant annet har festivalen fått støtte fra kulturenheten i Arkhangelsk kommune, Barentskult-midler, og assistanse fra Barentssekretariatet. Andrey Shalyov, som er samarbeidspartner i Barents-sekretariatet, er positiv til fortsettelsen.

- Musikken kjenner ingen landegrenser, sier han.

Rune Paulsens idé om utveksling av frivillige mellom festivaler i Barentsregionen har blitt en suksess.

Blir med neste år

Og selv om det til tider var kaotisk, vil de frivillige gjerne være med til neste år også. Da tror også Gudbjørg alt blir lettere.

- Nå kjenner de konseptet, sier Gudbjørg, som har hatt det kjempebra under oppholdet.

- Jeg syns jeg er utrolig heldig som får være med på dette. De flotte konsertopplevelsene, å bli kjent med de frivillige der borte. De er flotte mennesker.

Målene for VAE og ARVO er i ferd med å nås etter bare ett år. Det synes Gudbjørg er motiverende.

- Man får litt andre perspektiver, fra å sitte i lille Beiarn med sine frivillighetsprosjekt. Man ser jo at det nytter.