– Driter i alt som er ofret de siste tre månedene

Om det er noe vi har blitt fryktelig gode til i det siste, så er det å polarisere.

Opp eller ned. Ja eller nei. Hvitt eller svart.

Det finnes knapt en diskusjon som ikke domineres totalt av det ene allmektige og korrekte synet. For de som sitter på den meningen, virker det som det er helt umulig å akseptere nyanser lenger.

Jeg aksepterer mye av dette, for det er lett å forstå at folk brenner for sitt syn. Noen saker er så åpenbare i tillegg, at det er nesten litt problematisk å skulle måtte innse at noen faktisk mener det motsatte.

I de siste ukene har det i Norge hovedsaklig dreid seg om én ting. Å beskytte oss selv og samfunnet mot en sykdom som også polariserer gjennom sin effekt på folket.

Noen går fri. Andre betaler med sitt liv.

Så midt i dette enorme sosiale og finansielle aksperimentet går tilfeldigvis en mann inn i en kiosk i Minneapolis i Minnesota. Minuttene, timene og dagene etter har på tilsvarende vis vært noe helt for seg selv.

Ingen kunne forestille seg i sin villeste fantasi at det som er et regelrett drap på en afro-
amerikansk mann, skulle få en hel verden til å si at nok er nok. Men det har vært noe av det mest oppløftende og tidvis vakre opprøret jeg har sett.

Dessverre er enkelte av de fredelige demonstrasjonene ødelagt av andre som vil ødelegge. Som ikke evner å forstå at å lage bråk og knuse andres eiendom kun gjør at den andre siden, de som ikke mener det finnes rasisme, får flere argumenter å bruke.

Men jeg har heiet på de som protesterer hele veien. For det finnes virkelig ingen grunn til at vi skal behandles forskjellig på grunn av hudfarge. Vi er alle mennesker, og vi puster den samme lufta.

Det er ikke rom for de som mener at enkelte er bedre enn andre, kun basert på deres opphav.

Men paradokset kommer når man samtidig skal bekjempe en viruspandemi. Når man ser på de enorme konsekvensene korona-viruset har hatt.

Jeg skjønner at folk står side om side i nabolagene som er rammet. Jeg skjønner også at vi gjør det i Oslo, og nå snart i Bodø- Men de som demonstrerer her til lands setter seg til herre over andres liv og helse når de gjør det uten å følge smitteverntiltakene.

Det er faktisk ikke greit. Og det må være lov å si.

Jeg er i risikogruppen. Mange som står meg nært er i risikogruppen. Det er oppdaget nye smittetilfeller både på Fauske og i Beiarn de siste dagene. Da blir man selvsagt litt skeptisk.

Men denne uka gikk skepsisen over til forbannelse. For i Bodø Nu står Knut Ivar Hansen fram med påstanden om at:

«Smittevern harblitt det nye «Æ ekke rasist, men...»

Altså. De som mener vi skal sette smittevernet først foran demonstrasjoner akkurat nå, de er jevngode med skaprasister med grums i tankegodset.

Jeg aksepterer ikke det premisset. Jeg er opptatt av smittevern. Jeg er opptatt av likeverd. Det er faktisk helt problemfritt å være begge deler.

At det å skulle stille spørsmål ved hvor lurt det er å stille sammen i folkemengder på tusenvis akkurat nå er nok til å bli stemplet som en som ikke bryr seg om saken, gjør meg oppriktig forbanna.

Det hjelper ikke å bekjempe rasisme når du er dau. Og for noen, kan det være resultatet når man driter i alt som er ofret de siste tre månedene for at vi har kommet i den helt unike koronasituasjonen vi har.

Se litt lenger enn det, og vær med på å bekjempe både virus og en avskyelig måte å tenke om andre på i samme slengen.