– Dra til Finnmark

Ukas spaltist Torfinn Zakariassen er oppvokst på Strøksnes og er 65 år. Han er ingeniør og jobber som byggeleder i Kystverket. Han bor i Hauan, er gift med Anne og har to voksne barn og tre barnebarn. Han trives best ved et fjellvann en fin sommerdag. Han har skrevet to bøker "Hulejæsene i Horndalen" og "NI LIV og full av faen".

Sydenferie ut, Norgesferie inn. Derfor, mitt reisetips: Dra til Finnmark. Jeg tenker at mange skal få seg noen svært fine opplevelser gjennom reisen til, og opplevelsen Finnmark.

Jeg kan med handa på hjertet si at jeg føler meg på hjemmebane. Jeg og fruen har nemlig feriert i Finnmark i over 40 somre.

Bare reisen nordover er en opplevelse, og jeg anbefaler å bruke god tid på turen. Det er så mange fine plasser langs E6 som bare må oppleves, at det nesten er synd å dra videre.

For øvrig virker det slik at jo lenger Nord du kommer, jo mer gjestfrihet vil du oppleve.

Finnmarkingene er fabelaktige. Når du snakker til en finnmarking får du med en gang følelse av at du har kjent personen hele livet. Ikke sjelden har det skjedd at jeg har blitt invitert på kaffe og kaker etter en kort prat.

Sågar har det skjedd at jeg har blitt gjest til over middag. Bare på grunn av et spørsmål om veien.

Det har også skjedd mer en gang at jeg har fått laks, og fått den lagt i en av innbyggernes fryser for mellomlagring.

Spesielt en gang jeg kom fra ei elv langt fra folk og ned til noen gårder ved veien. Det kom ei eldre dame ut av det første huset jeg kom til. Hun skulle av gårde med bussen. Da hun hørte at jeg ville låne en fryser, gav hun meg nøkkelen til huset.

– Du finn frysarn i kjellarn. Husk å lås og legg nøkkelen under stein attme trappa.

Så for hun av gårde. Jeg lånte fryseren i flere dager og la igjen en fin laks da jeg var innom for siste gang den fisketuren. Året etter traff jeg dama inne på fjellvidda sammen med barnebarnet på bærplukking.

Det ble et hyggelig gjensyn med kaffe og nyplukka multer ved bålet.

Så må jeg vel ta med historien om da jeg fisket en same. Det var under fiske i Altaelva. En av mine første turer dit. Det var ganske mange fiskere i elva, og vi sto ganske tett. Ved siden av meg, cirka ti meter unna sto en same i fargerik kofte.

Jeg fisket med en sluk som hette Devon. Ganske stor med et utall av kroker, eller dregger.

Etter noen kast kilte snella seg i kastet og sluken for til siden og traff samen i kofta. Han hoppa i lufta og kom med noen gloser som ikke kan gjentas eller forstås på norsk.

Jeg ble kjemperedd. Ikke bare var han mye større enn meg, men jeg regnet med at han helt sikkert kunne ganne. Kjæresten (kona mi) flirte så hun seg sammen på elvebredden, Jeg hysjet på henne, men hun flirte bare enda mer.

Samen kreka seg opp av elva i vaderne og kom bort til meg for å få sluken ut av kofta. Antagelig så han hvor redd jeg var, for han var ganske rolig. Sluken kom ut omsider ut av kofta, og vi kom oss litt unna fiskeplassen.

En fisketur senere knakk stanga. Da tenkte jeg at saken var ute av verden. Kona mi flirer ennå bare jeg nevner Altaelva.

Nordnorge er langt. Kjempelangt. 120 mil fra Fauske til Nordkyn-halvøya. Opp gjennom Finnmark langs E6 og riksveier finnes tettsteder og bygder.

Fritidsfiske i elver og sjø er en stor del av sommerens aktiviteter for finnmarkinger, og ikke minst tilreisende turister.

I havet er du garantert fangst. Hyse, sei, kveite og torsk. Ofte mer enn du kan bære. Du kan fiske fra land eller leie båt. Fisk får du uansett.
Porsanger- og Laksefjord er svært fiskerike.

I Dyfjord snakket vi med en dame som skulle ha kveite til middag. Det var bare å hente i fjorden.

Laksefjordvidda er noe helt spesielt. Sletteland så langt øye rekker uten et eneste tre. Bare mose og lyng. En halv dagsmars inn på vidda ligger Norges beste fiskevann. Også Norges tetteste område med fiskevann.<
Der får man fisk på hvert kast. Det blir bare rett og slett for mye. Å fiske i sekken full tar bare et øyeblikk.

Finnmark er også et eldorado når det gjelder multebær. Den begynner å modnes sist i juli og utover i august. Treffer du rett, så er myrene helt gule av bær. De profesjonelle drar til Tamsøya i Laksefjorden. Å se myrene der kan være verdt turen.

Der kan en plukke så mye man vil, men må gi halvparten til grunneierne. Allikevel kommer proffene ut med 100 kilo og mer etter et par dager.

Da gjenstår det bare å ønske leserne en riktig god Finnmarksferie.

PS. Det er ikke nok å ha med myggolje. Hatt med myggnett er tingen.

GOD FERIE!