Dette må ryddes opp i snarest

Det er ett gyldent prinsipp som gjelder innenfor alle former for statlig forvaltning på vegne av fellesskapet i Norge. For at vi skal sikre at alle har det samme ukrenkelige utgangspunktet, skal alle saker som behandles på vegne av fellesskapet, utføres av noen som ikke har enten personlig vinning eller påvirkning av dem.

Det betyr at alt fra rettssaker til utdeling av kommunale og statlige midler skal gjøres av personer som er habile.

Habilitet betyr det å kunne avgjøre en sak fordi man (eller ens nærmeste) ikke har personlig interesse av avgjørelsen.

Det er et prinsipp som er grunnlaget for at man skal ha en ukorrupterbar maktutøvelse, og som gjør at vi har tillit til at det ikke kan stilles spørsmål om motivene til de som har den makten.

At man i Beiarn i disse dager er i en debatt som går på nettopp dette, er både overraskende og unødvendig.

Det er ingen tvil om at Beiarelva og dens utvikling er noe som både engasjerer og påvirker, og at en kommune som i stor grad er bygget rundt den samme elva, vil ha mange som er engasjert gjennom eierskap til den.

Men, at det brukes argumenter som at ”når alle er inhabile, er ingen det”, vitner om en lite tillitsvekkende tankeprosess fra de som sitter med makt.

At de som sitter som folkevalgte og som administrativt ansatte i kommunen har egen habilitet i ryggraden, er ekstremt viktig. Særlig i en så liten kommune som Beiarn. Med så tette forhold som det blir i disse samfunnene, er det åpenbart at man må være ekstra nøye med hvilken hatt man har på seg.

Det fortjener innbyggerne som tross alt skal ha tillit til sine ledere.