- Dette kan bli veldig ille

Twitterlogoen dukker opp, og beskjeden trenger ikke å være lang for at det skal være nok til å sende kuldegysninger nedover ryggen.

”Ulykke på E6, front mot front. Skadeomfang ukjent, nødetatene er på vei.”

Man kan bytte ut E6 med alle veier egentlig. Det er faktisk blitt så ille. Vi vet at det kommer til å skje ulykker, men håper jo alltid det skal være uten skader. Dessverre har det vist seg å være en utopi man bare kan se langt etter.

Vi har skrevet mye om den dårlige E6 gjennom Sørfold, og ikke minst om at sjåførene som har veien som arbeidsplass nærmest vegrer seg for å kjøre der. Men det fremheves ofte at det ikke er vinteren som er det største problemet.

Det er når asfalten blir bar, og de uerfarne og førstegangsreisende langs veiene i Nordland dukker opp, at redselen for at det skal smelle virkelig kommer fram.

For trafikken har aldri vært større om sommeren enn nå. Kanskje med unntak av koronasommeren 2020 da ingen kunne reise til utlandet, men da var det stort sett bare norske feriegjester på tur.

Det finnes nok av de som ikke burde sitte bak rattet der også, men mitt inntrykk er ofte at det er de som ikke er vant til veier og tunneler som det vi har i Indre Salten, som er mest rotete i trafikken.

De kjører veldig sakte når de er bekymret, men kan tilsvarende gi på så det synger når de kommer ut på en oversiktlig strekning. Så er det sånn at overmotet kan følge på inn mot neste trange sving, og det smeller nok en gang.

Bare den siste uka har det vært to dødsulykker i Salten.

Én på riksvei 80, og én like nord for Reipå. Tilbake sitter sønderknuste familier, som har fått livet snudd på hodet på et øyeblikk.

Man skulle kanskje tro at bare tanken på at noen faktisk har omkommet på de veiene vi trafikkerer hele tiden, burde være nok til å få oss til å ta det litt mer med ro? Men i løpet av dagene etter ulykkene, har det kommet inn mange meldinger om bilister som kjører altfor fort over hele distriktet.

Noen er så harde på gassen at de mister lappen, mens andre har valgt å sette seg ruset bak rattet, til og med uten førerkort.

Da det var en dødsulykke ved Grytvikmoen tilbake i 2020, ble flere titalls bilister tatt for å kjøre altfor fort på omkjøringsveien. Når årsaken til det er at noen har omkommet på veien du vanligvis kjører, kan man jo begynne å lure på hva det er som går rundt i hjernebarken til de som ble tatt.

For de som måtte være av det nervøse slaget, er det ikke rart at de vegrer seg for å dra ut i trafikken.

Vi kan også klage over veiene til vi blir blå, men om vi ikke tar inn over oss at vi faktisk må ferdes etter forholdene, så hjelper det nesten ikke. Det kan knapt tenkes noe mer meningsløst enn å miste livet i en trafikkulykke på våre veier. Det skal ikke være nødvendig å havne i de situasjonene.

Så hva er løsningen på dette? Hva kan vi gjøre for at meldingene om nok en tragedie ikke kommer.

Vær hensynsfull. Bruk tiden, og pust noen ekstra ganger når du ligger bak en bil du gjerne skulle kommet deg forbi.

Og er du en av de som lager kø, bruk speilene dine. Hvis de som tar det med ro faktisk stopper og slipper folk forbi med jevne mellomrom, vil det redusere sannsynligheten for ulykker dramatisk.