Det yrer av liv i valpekassa på Næstby

Så snart maten er fortært slipper de små firbeinte ut på eventyr i stua. Det logres i alle retninger og vi blir mottatt med stor iver og mye kjærlighet.

Oppdretter Hege Marita Wikberg går etter valpene med en klut.

- De er ikke så nøye med hvor dem tisser og bæsjer enda. Det er liksom "må-man-så-må-man" holdningen som råder blant de minste krabatene her, sier hun og bøyer seg ned for å tørke opp en liten dam før noen andre tråkker i den.

Valpene må nok lære seg å tisse ute snart. Nå er de nemlig alle klare for å reise til sine nye hjem.

- Den første valpen ble hentet av sin nye familie i dag, forteller Wikberg.

Hun innrømmer glatt at det er en lettelse at valpene er blitt så store at de kan flytte til nye hjem.

- Det er hektisk å ha valper i hus. Det er så mye de må få oppleve hjemme hos mammaen sin før dem er klare for verden. Det er jo mitt ansvar at valpene er godt miljø-trent før de skal til sine nye eiere.

Med miljø-trent sikter hun ikke til å være opplært til å gå i protesttog mot klimaendringer.

I hundemiljøet er det et begrep som sikter til at valper blant annet skal ha fått sin første klo-klipp, badet, blitt håndtert av mennesker og fått en trygg opplevelse av omverdenen.

- Jeg ønsker at valpene jeg sender fra meg skal være trygge, både på seg selv og verden rundt dem, sier Wikberg.

Selvtilliten er det ingenting i veien med for disse valpene, er min observasjon. Jeg setter meg ned på gulvet i noen minutter og blir overfalt av små myke poter og våte kyss. Kanskje var det i en valpekasse at verbet "myldre" fikk sin tilmålte plass i ordboka.

I ordboka står det nemlig at betydningen av dette ordet er; levende vesener som beveger seg omkring, frem og tilbake i store mengder.

Det vil jeg si er meget beskrivende for denne situasjonen. Fem valper feirer friheten ved å myldre rundt i stua hos Wikberg og små-biter på alt de kan få tak i.

Som unger flest er det ikke nok å se på ting, det må smakes på.

Det er et skjønt kaos som råder her i stua, og jeg sitter salig på gulvet omringet av lodne små nøster.

Wikberg driver kennel Hedimali, oppdrett av den populære rasen Golden retriever. Under pandemien har også hun merket større etterspørsel på valper.

- Jeg er jo redd at det blir mange omplasseringshunder når pandemien er over og folk begynner å reise igjen, sier hun og legger til:

- Men jeg håper virkelig ikke det.

Som oppdretter har hun vært veldig nøye på å finne gode hjem for valpene. Hun har hatt over tretti på lista over valpekjøpere, og beskriver det som en nøysom prosess å velge ut hvem som får valp.

- Det er viktig for meg at valpene får varige hjem der de får et godt hundeliv, sier hun før hun plutselig løper på kjøkkenet for å hente tørkepapir.

En av valpene har helt usjenert satt seg ned midt på gulvet for å gjøre nummer to. Den ser seg rundt med stolthet når den er ferdig, og affiserer ikke at Wikberg må skynde seg å plukke opp etterlatenskapene før hvite pelser blir brunflekkede. Den lille føler seg lettet og klar for nye eventyr.

Han kaster seg rett ut i et nytt prosjekt som innebærer å spise opp skolissene mine.

Wikberg slipper inn mammaen til de små. Hun heter Lina og er syv år. Man kan tydelig se at hun soler seg i glansen av de vakre valpene sine. Hun stiller seg tålmodig opp slik at valpene får en liten "på-tår".

Etterpå legger Lina seg langflat på gulvet og lar valpene gjøre som dem vil. Det er nok litt slitsomt å ha så mange små å ta vare på.

Når valpene nå reiser til sine nye hjem blir det nok stille i stua på Næstby. Men bare for en liten stund. Det er planlagt ennå et kull i år, men denne gangen er det "Berta" sin tur å bli mamma.

- Berta er dattera til Lina. Vi planlegger å parre henne på neste løpetid, sier Wikberg.

Vi takker for oss, og drar noe motvillig videre på ferden. Selv om det var særdeles fristende, har jeg ikke rappet en valp med meg denne gangen.