– Det viktigste er at fjorden er i balanse

– Tåler ikke fjorden det, bør det ikke komme mer oppdrett,. Da blir det dødt både for fiskeri og turisme. Det viktigste er at fjorden er i balanse slik at vi alle kan gjøre det vi ønsker.

Det sier Jonas Stokland som hvert år lander omlag 35 tonn fisk, og som med det er den som tar opp mest fisk fra Skjerstadfjorden. Så lenge det fortsatt er mulig, er han ikke mot oppdrett.

– Så lenge gyteplassene for fisk holdes fri for oppdrett og at det er plass til begge parter i fjorden, har jeg ikke så mange innvendinger å komme med, sier Stokland.

Reagerer

Det siste året har det spesielt i Saltdal vært mye debatt rundt oppdrettsnæringen. Sist i forbindelse med at Edelfarm søkte om dispensasjon for større arealer i Daumannvik.

Selskapet ønsker å gå over til økologisk drift, som innebærer at fisken får et større område å bevege seg i. Det sa kommunestyret nei til, og viste til at de har utsatt kystsoneplanen fordi de ønsker mer kunnskap om miljøtilstanden i fjorden.

Elnar Holmen i Bodøregionens utviklingsselskap mener vedtaket hadde ”den svakeste faglige begrunnelsen noensinne”.

Det reagerer Fauskefisker Bård ”Bysfeskern” Larsen på.

– Fra mitt ståsted er det en meget pussig måte å reagere på. De ble nærmest som noen unger når de gikk på politikerne og idioterklærte dem, sier Larsen.

– Jeg håper deres reaksjon står for deres regning og at oppdretterne er mer ydmyk.

Nok arealer

Selv mener Larsen at vedtaket i Saltdal er fornuftig.

– Jeg synes kommunestyret i Saltdal tenker riktig når de sier de ønsker å utrede miljøtilstanden. I mellomtiden kan teknologien i næringen bli bedre og kanskje kan det komme et helt lukked anlegg i stedet, sier Larsen.

– Null utslipp er jo den beste løsningen, og at fisken får større plass betyr ikke mindre utslipp, legger han til.

For Larsen er det i hovedsak arealbruken han finner problematisk.

– Jeg har ingenting imot oppdrett i fjorden, men jeg mener de har store nok arealer inntil de har bedre måter å produsere på, sier Larsen.

Arealbruk

Edelfarm har blant annet argumentert for at økningen i arealet i hovedsak gjelder fortøyninger, og at det derfor er mer eller mindre uproblematisk. Men den oppfatningen deler ikke Larsen.

Han mener at det i spørsmålet om arealer er forankringene som er problemet, ettersom de tar mye større plass enn merdene vi ser over vann.

– Det gjør at de legger beslag på ganske store områder, som i verste fall gjør at det eksempelvis ikke er mulig å tråle, sier Larsen.

Lukkede anlegg

Han mener oppdrettsaktørene i Norge kan bli akterutseilt om de ikke følger med i den teknologiske utviklingen framover. Edelfarm har blant annet argumentert for at de taper markedsandel om de ikke får utvidelsen de ønsker i Daumannvik.

– Det settes nå opp lukkede anlegg i ørken. Om ikke den norske næringen følger på så tror jeg de blir akterutseilt bak dem som satser tyngst på teknologi. Da er det ikke bare å ta igjen markedsandeler, sier Larsen.

Han syns tenkepause-vedtakene i Saltal gir, er et gode.

– De må være fornøyd med det de har, og finne løsninger som gjør at de ikke trenger mer arealer. Jeg er ikke imot oppdrett, men om de skal fylle fjorden blir jeg imot for fullt, sier Larsen.

Øker produksjonen

Nylig fikk Saltdal kommune en konsekvensutredning av oppdrett i Saltdalsfjorden. Her konkluderer to NTNU-forskere med at næringen så langt har påvirket fjorden i liten til middels stor grad.

Samtidig advarte forskerne mot å øke produksjonen fordi deres vurdering er at påvirkningen da vil kunne øke til middels til stor påvirkning.

Men det er kun arealene næringen har til rådighet som bestemmes av kommunene, hvor mye laks de kan ha i fjorden bestemmes av Fiskeridirektoratet.

Om oppdretterne kan vise til gode resultater i de pålage miljøundersøkelsene, kan oppdretterne annet hvert år søke om å øke mengde fisk.

Og 30. april ble det kjent at Edelfarm og Wenberg Fiskeoppdrett hadde kjøpt seg seks prosent økning i produksjonen for 38 millioner kroner.

Rekefisker

Rekefisker Harald Stordalen Jensen har fisket reker i fjorden siden starten av 2000-tallet, og leverer reker for salg på kaia i Fauske stort sett hver fredag gjennom sommeren.

For å få opp rekene bruker han trål, og derfor er det forankringene til merdene som er utfordringen for han.

– De beslaglegger større areal på bunnen og det vil si at som fisker har man mindre område å fiske på. Det er allerede beslaglagt mange områder, sier Jensen.

I løpet av årenes løp har han vært påvirket i varierende grad av oppdrett.

– Det har gått på et vis til nå. Enkelte områder er det hindringer i form av anker som gjør at vi ikke kan dra, mens det andre steder er fjernet gamle anlegg som har vært i veien, sier Jensen.

Ny teknologi

Med dagens teknologi må lengden på forankringen være omlag tre ganger dybden, og i Skjerstadfjorden betyr det 1.500-1.600 meter lange fortøyninger i hver retning.

– På det feltet vi tråler nå, er det ikke rom for et eneste anker til før det gjør situasjonen vanskelig. Vi navigerer med en kilometer vaier bak oss, og å dra 130 meter fra ankere er vanskelig, sier Jensen.

Han etterlyser at ny teknologi tas i bruk. Da vil lengden på fortøyningene kunne bli langt mindre.

– Fortøynings-teknologien er på vei videre og jeg vil spille ballen over til oppdretterne, for å se på mulighetene for å innskrenke lengden. Det vet vi det finnes mulighet for, sier Jensen.

– Jeg vet at de alternativene er dyrere, men jeg ønsker meg at de bruker energi for å se om det er mulig i dette tilfellet.

Ikke bekymret

Fordi Skjerstadfjorden er en såkalt terskelfjord, som betyr at vannet skiftes ut gjennom et grunnere område enn fjorden selv, mener han man må være på vakt.

– Slik det er nå vil jeg ikke si at det er grunn for bekymring, men jeg tror man skal være veldig føre-var, sier Jensen.

Mistfjorden i Bodø kommune er også et eksempel på en terskelfjord, og gjennom de over 30 årene det er forsket på fjorden, har vannet i de dype delene kun vært utskiftet tre ganger.

Det innebærer en økt fare for at overgjødsling gjennom avføring fra fisk kan bidra til oksygenmangel og døde økosystemer.

– Når man metningspunktet tar det kolossalt lang tid før man får reversert det, og derfor er det viktig at man følger tett med på utviklingen med målinger. Jeg går ut fra at de har høvelig oversikt over dette, men jeg oppfordrer dem til å være sikker, og bli sikker nok en gang for å være 100 prosent sikre, sier Jensen.

Vet lite

Forskere ved Nord universitet forsker for tiden både på bunndyr og hvordan vannet i fjorden skiftes ut, men så langt er ingen rapporter om situasjonen klar.

– Problemet er at det ikke finnes noe tilgjengelig data om dette fra før. Så langt ser det ut som Saltenfjorden og Skjerstadfjorden har et ganske normalt liv på havbunnen, selv om det er veldig forskjellig liv i fjordene, sier Henning Reiss, faggruppeleder i økologiavdelingen.

Oksygenmetningen i fjorden er på omlag 80 prosent viser målingene som er gjort til nå, og forskerne tror vannet i de dypeste delene av fjorden skiftes ut langt oftere enn i Mistfjorden.

– Store deler av året er det god ustkiftning av vannet ned til 150 meter dybde, men også de dypere vannsøylene ser ut til å skiftes ut i løpet av senvinteren og våren hvert år, sier Vigdis Tverberg, som er fysiker ved samme avdeling som Reiss.

Ifølge henne er det Saltdalsfjorden og Misværfjorden som er mest utsatt for påvirkning, i og med at de i mindre grad drar nytte av Saltstraumen for utskitftning av vann.

Mye groe

Jonas Stokland var ikke fylt 18 år da han først begynte med fiske i 2008, og fra 2016 har Skjerstadfjorden vært fulltidsjobben hans. I oppveksten har han vært mye med faren sin på havet, og han har alltid likt det godt.

– Det er alltid spennende og kjempefint å være på havet Jeg trives på havet og vil holde på med jeg trives med slik at jeg kan gjøre det lenge, sier Stokland.

På sommertid er det lite fiske, og det har blant annet sammenheng med at garnene raskt gror over.

– Det er for mye groe til å drive med garnfiske på sommeren. Faren min sier det har blitt mer og mer, men om det skyldes høyere temperatur eller noe annet vet jeg ikke, sier Stokland.

Mer forskning

Men i likhet med kommunestyret i Saltdal, ønsker han mer forskning på fjorden velkommen. Gjennom årene på havet har fjorden vært i endring, blant annet er torskestammen nærmest fraværende.

– Egentlig skulle de startet opp forskningen for 30 år siden, så kunne de fulgt påvirkningen fra oppdrettsnæringen fra dag én. Nå vet vi lite, så jeg håper de fortsetter forskningen som er kommet i gang, sier Stokland.

– Det lureste er å forske på noe før skaden har skjedd, åpenbart.

Han fisker i åpen gruppe og regner ikke med å noen gang få råd til en egen torskekvote. Derfor fisker han etter alt han kan få. I de senere år har hovedvekten vært sei.

– Da de drev med torskeoppdrett, ble store områder lagt mer eller mindre dødt, men av lakseoppdretten merker jeg ikke annet enn at jeg ser noen båter, sier han.

Kan ikke forlate

Noe fisk med pellets i magen får han, men i hovedsesongen fisker han på fisk som kommer sigende inn fjorden og dermed ikke har stått nært anleggende.

Stokland er avhengig av at fisket i fjorden holder seg bra også framover.

– Slik det er nå kan jeg ikke dra ut av fjorden for å fiske, jeg har små unger og familie som jeg ikke bare kan stikke fra, sier Stokland.

Derfor ser han med en viss bekymring på endringene som har vært mens han har vært aktiv fisker.

– I de første årene fikk jeg torsk året rundt, men den forsvinner mer og mer. Nå har jeg mitt fulle hyre med å få tatt kvoten min, mens det tidligere ikke var noe problem. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, sier Stokland.

Spille på lag

Stokland opplever å ha en god dialog med de lokale oppdretterne i Salten Aqua, og i motsetning til rekefisker Jensen opplever han ikke areal-beslagene som problematisk slik det er i dag.

– Per i dag har jeg god nok plass.

– Om jeg fikk det som jeg ønsket skulle det selvfølgelig ikke vært oppdrett, men de er kommet for å bli. Derfor må vi gjøre det beste for å spille på lag, slik at både oppdrettere og fiskere kan livnære seg av fjorden, sier Jonas Stokland.