- Det var en guttedrøm å kunne få være med å bidra

Slik begynte historien som nylig har tatt slutt. Tore Jodal (60) har vært en del av brannvesenet på Fauske i 40 år. I forrige måned ble han pensjonist.

2,21 prosent stilling

Det var 1. januar 1982 at 20 år gamle Tore ble ansatt som brannkonstabel/røykdykker i 2,21 prosent stilling på Fauske. Det er samme prosentsats som de fleste også har i dag.

Brannvesenet består av 20 brannkonstabler som har andre jobber og en ekstrajobb med beredskap i brannvesenet. Fram til nå har det også vært en leder for dette brannkorpset på Fauske, en leder med navn Tore Jodal.

- Guttedrøm

Røykdykker-utdannelsen tok han året før i Forsvaret på Håkonsvern i Bergen. Det var ikke et tilfeldig valg av kurs. Å bli brannmann var virkelig noe han brant for.

- En guttedrøm kan du si, men jeg hadde også en sterk trang til å bidra innenfor brann og redning, sier han. Redning, for eksempel ved trafikkulykker, var ikke en oppgave for brannvesenet den gangen. Det kom først i 1991.

Fikk stort ansvar

Tore Jodal ble etter hvert utrykningsleder, men i 1993 ble brannvesenet fulltids arbeidsplass for han som, fram til da, hadde livnært seg som rørlegger. I 2000 rykket han opp et hakk og ble brannsjef.

I 2007 ble brannvesenet på Fauske en del av Salten brann med hovedsete i Bodø. Tore Jodal ble da overbrannmester, med ansvar for Fauske, Sørfold, Saltdal, Hamarøy og Steigen. Fortsatt var han den eneste i full stilling i Indre Salten.

Ansvar

I tillegg fikk han ansvar for materiellet for hele Salten brann, også brannbilene og alt annet utstyr i Bodø.

Ansvar for vedlikehold, ansvar for at alt var i orden, ansvar for at det var nok av alt, ansvar for å finne ut hva som trengtes nytt.

Med Tore Jodal som pensjonist er også hans stilling på Fauske tatt bort. Nå sitter alle brannvesenets ledere og heltidsansatte i Bodø. Det synes ikke Tore Jodal er heldig.

- For mye Bodø

- Jeg frykter at de i Bodø bare tenker Bodø og bare blir opptatt av de heltidsansatte. At de glemmer de deltidsansatte i distriktene, at de glemmer at også kommunene utenfor Bodø har et stort behov for nytt og moderne utstyr.

Det er ikke så verst på Fauske nå, men vi ser allerede tendensene til denne tankegangen fra Bodø. Det nye og mest moderne kommer der. Distriktskommunene prioriteres ned, sier Tore Jodal.

Et barn omkom

- Hva er det mest dramatiske du har opplevd?

- Da tenker jeg på ei trafikkulykke for noen år tilbake som jeg aldri kommer til å glemme. En av de som omkom var på samme alder som min datter. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg, og det kom en reaksjon. Jeg klarte ikke å unngå å tenke «det er kanskje bare tilfeldig at det ikke var henne».

Kollegastøtte

Det jeg har gruet meg mest til er å skulle komme i en brann eller en ulykke med alvorlig utfall, der noen jeg kjenner var involvert. Spesielt unger. Det er noe av det verste jeg kan forestille meg.

- Blir man stålsatt i en sånn jobb?

- Ja, og det er det som er farlig. Da kan man plutselig få en knekk. Vi har ei god ordning med kollegastøtte og debrifing. Det har hjulpet mange.

Dramatikk

Når det gjelder branner, var Dekkmann-brannen dramatisk, men jeg synes faktisk Fridal-brannen var den verste. Det var sterk vind og det var lenge uavklart hvordan brannveggene var. Brannen på møbelhuset kunne ha blitt en mye større brann.

- Å være i brannvesenet, ble det omtrent som du trodde da du ivrig meldte deg frivillig tidlig på 80-tallet?

- Ja, og jeg jeg har trivdes godt i jobben. Ellers hadde jeg ikke vært der i 39 år. Det er en jobb som kanskje mer er en livsstil. Men det er greit å gå av på 60 år. Det er en fornuftig pensjonsalder i et yrke med store fysiske utfordringer. Det kan være greit å slutte mens leken
er god.

- Litt kjedelig

- Men jeg kjenner allerede på at det er litt kjedelig å være pensjonist. Det blir nok bedre til sommeren, men jeg ser meg om etter annet
arbeid. Ikke nødvendigvis heltid, kanskje deltid, kanskje noe sporadisk.

- Vi får se, sier Tore Jodal, snart 40 år etter at han begynte i brannvesenet.