Det stormer rundt Stetind

For vel ei uke siden laget NRK Nordland en sak på en viss redaktør i Friluftsmagasinet Flyt som vil forkaste Stetind som Norges nasjonalfjell. Bjørn Andreas Esaiassen mener Snøhetta mye heller fortjener betegnelsen.

Magasinet vier marsutgaven av bladet på nettopp Snøhetta. Et fjell på 2.286 høydemeter som lenge gikk for å være Norges høyeste, et familievennlig fjell og et fjell med lange historiske tradisjoner når det gjelder ferdsels- og handelsruter.

Etter saken var på trykk, har det haglet med kommentarer og innlegg. Engasjementet er stort. Her kommer en søring og kaller Stetind en bergknaus. Noen støtter ham jo faktisk, mens patriotiske nordlendinger og andre som har sett og besteget fjellet, ikke er med på forslaget.

Enkelte peker på Stetind som et viktig seilmerke den gang kysten var hovedfartsåre til lands, og hevder at fjellet er bedre kjent utenlands enn innenlands. I alle fall i verdens klatremiljø.

Noen ler av hele diskusjonen. Men man ser jo at fjell er virkelig noe som berører følelseslivet til folk.

Flere i min omgangskrets i Trøndelag har neppe hørt om Stetind. Derimot vet alle om Snøhetta. Fjellmassivet ligger jo også bare noen timers kjøretur sør for trønderhovedstaden. Mens Stetind på sine stolte og bratte 1392 høydemeter ligger nærmest bortgjemt i en liten distriktskommune langt, langt nord. Få passerer ambolten på sin vei kontra Dovres stolthet.
Nå kan man si litt av hvert om den kåringa som utpekte Stetind til nasjonalfjellet. Det er svært vanskelig å kåre ett av Norges mange vakre og imponerende fjell som nasjonalfjell. Hvilke kriterier skal ligge til grunn? Er det fjellets særegenhet, tilgjengelighet, historiske bakgrunn eller markedsføringsverdi?

Det var Reiseradioen (P1) som foretok kåringa i 2002. Tysfjord kommune brukte også nesten 20.000 kroner på å få folk til å stemme. Og håpet selvsagt at det skulle trekke turister i fleng og gi større inntekter til kommunen. Men det store besøket uteble.

Nordlendinger er glade i slike avstemminger. Vi har kåret Nordlandsbunaden til den vakreste av alle bunader, og Kvæfjordkaka til Norges beste kake. Ja, det er nesten litt rart at ikke havørna er kåret til Norges nasjonalfugl, når jeg tenker meg om. Og at ikke skrei med lever og rogn er nasjonalretten.

Men det er de altså ikke. Det er det den lille krabaten Fossekallen som er nasjonalfuglen, mens fårikål ble av Reiseradioens lyttere kåret til nasjonalrett nummer én på 70-tallet.

Tilbake til Stetind, så må jeg innrømme at jeg har med en viss stolthet i stemmen pekt på nasjonalfjellet i horisonten når vi har gjester på besøk i Steigen. Jeg er også så heldig at jeg har vært på begge fjelltoppene selv.

De to naturopplevelsene kan ikke sammenlignes.

Stetind er en majestetisk dronning, mens Snøhetta blir en mer hverdagslig og koselig dame. Fjellklatreren og filosofen Zapffe kalte Stetind for et eventyrslott i granitt. Ikke så dum den beskrivelsen heller.

Lurer du på hvilket fjell som kom hakk i hæl på andreplass i Reiseradioens selvutnevnte konkurranse så ble det nettopp Snøhetta. For øvrig kom Gaustatoppen på tredje, Romsdalshorn på fjerde og Glittertind på femte plass.

En ting er i alle fall sikkert. Det bugner av vakre og flotte fjell i Norge. Jeg har flere tinder igjen på lista å besøke. Og de beste naturopplevelsene er nå de en får oppleve nesten alene på tur – og ikke i flokk langs en bredtråkket sti.