Det startet med en liten kul i brystet

Det var nyttårsaften ved inngangen til 2019. En dag de fleste av oss forbinder med feiring, god mat og løfter om et begivenhetsrikt nytt år.

Lill Monica hadde feiret denne kvelden som seg hør og bør i en slik anledning. Da hun gjorde seg klar for å gå inn i dusjen etter en hyggelig kveld sammen med venner og familie, var hun enda lykkelig uvitende om hva hun snart skulle kjenne på kroppen, og hvilke følger dette skulle få for de neste årene.

Under de varme vannstrålene kjente hun nemlig noe uvanlig. En liten hard kul i det ene brystet. Så liten at mange kanskje ville avfeid det, men stor nok til at Lill Monica tok det på alvor. Dette kan trolig ha reddet livet hennes.

- Da jeg la meg ved siden av Willy etter at jeg var ferdig å dusje, så fortalte jeg han hva jeg hadde oppdaget. Jeg spøkte med at vi skulle feire det nye året med brystkreft. Men inni meg, så kjente jeg at dette var alvorlig.

Hun ser meg rett i øynene fra tvers over bordet som vi sitter ved. De klare brune øynene viker ikke når hun forteller om tiden som fulgte. Jeg prøver å se etter, men det er ikke et eneste spor av selvmedlidenhet å skimte. Denne dama er rett og slett råsterk.

Året 2019 skulle by på en brystbevarende operasjon, hele seksten cellegiftkurer og tjuefem runder med stråling for den unge mammaen. Hun skulle etter hvert også miste både håret og brystet, men akkurat det beskriver hun som bagateller i den store sammenhengen.

- Å miste brystet og håret betyr ingenting når det er livet som står på spill. Mest redd var jeg egentlig for at datteren min Amy skulle bli engstelig fordi jeg så annerledes ut. Jeg brukte derfor tid på å forklare henne at mammaen hennes måtte ta noen medisiner som ville gjøre at håret falt av.

Hun ser ut av vinduet, tar en pause og puster dypt. Dette er en mamma som har gjort det hun kan, for at alt skulle føles trygt og normalt for sin lille datter.

- Første gangen jeg oppdaget at jeg kunne dra ut store tjafser med hår, så tenkte jeg det ville være gøy for Amy om hun fikk leke frisør og klippe meg. Jeg tror det hjalp at det var hun som fikk klippe meg. Da fikk hun ta del i forandringen. Jeg tror det gjorde endringen mindre skummel. I tillegg syntes hun det var veldig gøy å få lov til å leke frisør.

Hun tror at det har hjulpet for datteren å få være en del av prosessen og at hun har fått ærlige svar på alle spørsmålene hun har stilt.

- Man må svare på de spørsmålene barna har og involvere dem i en slik situasjon. Vi gjorde det slik, for at hun skulle føle seg trygg med det som skjedde med mammaen hennes. Hun skulle ikke legge seg på kveldene med ubesvarte spørsmål som i verste fall kunne vokse seg store og skumle.

Da de siste dråpene med cellegift gikk inn i årene til Lill Monica i 2019, ble det hele feiret med stor ståhei. Nå skulle dagene bli lysere. Livet og hverdagen skulle bli litt enklere.

Den gleden varte dessverre ikke lenge. Allerede ved neste kontroll viste det seg at hun hadde kreft i lymfekjertelen under armen. Da ble det enda en ny runde med cellegiftkurer, operasjon og strålinger for Lill Monica.

Hun trekker pusten, drar fingeren langs kanten på kaffekoppen. Hun smiler et varmt smil. Midt oppi alt det vonde finnes det lyspunkter.

Hun forteller at hun har opplevd å få en uvurderlig god støtte fra samboeren sin, datteren, øvrig familie og mange gode venner.

- Jeg kan aldri få takket dem nok. Alle små ting i hverdagen som ble gjort. Alt fra praktiske ting til at ei venninne opprettet spleis for at jeg skulle få microblading av øyebryn.

2021 skulle bli året der lykken skulle snu, og det så slik ut, etter at hun hadde vært på kontroll på sykehuset. Alle legene hun var innom sa at undersøkelsene så bra ut.

I sykehusgangen satt Lill Monica alene på en stol og ventet på den endelige dommen. Hun tillot seg å kjenne på det yrende håpet. Alle legene sa jo at det så bra ut. Hun bestemte seg for at den gode nyheten var for god til å ikke deles med alle dem som satt hjemme på nåler og ventet. Hun åpnet Snapchat og tok et bilde av seg selv. Skrev at hun var friskmeldt av legene.

- Jeg hadde akkurat rukket å merke av for å sende den gode nyheten til venner og familie, da den ene legen kom løpende for å hente meg inn igjen.

Hun rakk aldri å trykke på send. I ettertid er hun glad for det. Det fantes nemlig ingen god nyhet å gi. Legene hadde oppdaget at kreften var tilbake i brystet. Denne gangen i arret. Hun skulle gå en ny, vond tid i møte.

Når jeg snakker med henne i dag, er hun nettopp ferdig med den siste runden med cellegift. Hun ser tilsynelatende frisk ut, men ettervirkningene etter alle behandlingene er brutale. Til tross for smerter, står hun likevel opp hver eneste dag og førsøker å leve så normalt som mulig. Nå fronter hun Rosa sløyfe-aksjonen på Fauske og håper at så mange som mulig vil bære den rosa sløyfen i oktober, som en påminner om hvor viktig det er å ta forandringer i kroppen på alvor.

Ifølge Kreftregisteret fikk langt færre norske kvinner påvist brystkreft under koronapandemien som følge av at testsentre var stengt på grunn av smittevernhensyn. Til tross for at mammografiscreeningen nå er godt i gang igjen, er det fremdeles forsinkelser flere steder i landet. Det gjør det viktigere enn noen gang å ta endringer i brystene på alvor.

Rosa sløyfe-aksjonen har i år derfor valgt å sette søkelyset på tidlig oppdagelse. Dess tidligere brystkreft blir oppdaget, jo større er sjansen for å redde liv. Kreftforeningen anbefaler alle om å være oppmerksom på forandringer som oppstår, og skriver på sine hjemmesider at enhver forandring som ikke har en åpenbar forklaring, bør undersøkes av lege.

Det sies at lynet ikke slår ned to ganger på samme plass. For Lill Monica og den lille familien slo lynet ned tre ganger. Hva fremtiden bringer vet ingen, men selv er hun klar for å ta alle kampene som måtte komme.

- Jeg er sterk, det har jeg vært hele veien og det skal jeg fortsette å være. Det finnes nemlig ikke noe annet alternativ, gir du opp så har du tapt, sier den sterke småbarns mammaen.

Til tross for at Lill Monica nettopp er ferdig med siste cellegiftkur vil hun være å se på stand for Rosa sløyfe-aksjonen på Fauske handelssenter tirsdag i neste uke og på Amfi under prisfestdagene. Hun selger produkter til inntekt for brystkreftforeningen og gir ut informasjonshefter. Hun oppfordrer alle til å sjekke seg selv og bli kjent med kroppen sin.

- Dette gjelder også mannfolk. Brystkreft kan ramme alle.