- Det som er bra for Fauske, er bra for Fauske

FAUSKE: I år arrangeres det messe på Fauske for 26. gang i historien.

- Det er jo helt fantastisk at det starter opp igjen. Veldig flott, det er en driftig gjeng. Jeg håper det blir mye folk, jeg håper de lykkes.

Det sier Nils Ole Steinbakk (73) som i mange år har vært Fauske sin ubestridte messegeneral.

Alt for Fauske

- Hadde de kommet og spurt meg om et råd så hadde jeg trødd til. Det er sånn at de har sitt opplegg og sin agenda, jeg vet veldig lite om hva vi kan vente. Det er ingen som har et eierskap til det å arrangere messe på Fauske, så det er ikke noe problem, sier Nils Ole til Saltenposten, men legger til:

- Jeg tenker jo at Fauske Næringsforum hadde vært rette arrangør, men de har veldig mye annet å holde på med, så det skal ikke jeg stikke nesen borti. Alt som er bra for Fauske er bra for Fauske, og det støtter jeg, understreker den forhenværende messegeneralen.

Første gang det ble arrangert messe på Fauske var i 1966.

Gjenganger

- Jeg har vært med på alle sammen, siden jeg var 16 år, forteller Nils Ole.

Nils Ole var daglig leder for Fauske Næringsforum i 30 år, fra 1990 til han pensjonerte seg i 2020. Det vil si at han også var sterkt involvert i gjennomføringen av messene på Fauske fra de startet opp med Fauskemessa i 1991, som ble til Saltenmessa i 2011 og fram til de gav seg i 2013.

- I 1991 tok vi tak i det og så ble det det vi kjenner som Fauskemessa og Saltenmessa som ble totalt 15 stykker før det var slutt. Det har vært noen nedturer, men det har vært absolutt mest oppturer. Den beste messen vi hadde var i 2009, forteller Nils Ole.

Fairytale

- Litt teft har jeg jo som gammel musiker. Så vi booket Alexander Rybak, og det gjorde vi før han vant den internasjonale Melodi Grand Prix. Vi ventet faktisk at han kom til å avlyse etter han vant, men det gjorde han ikke, og det ble vår største suksess med 139 utstillere og 5.000 billetter solgt til en enkelt dag, forteller Nils Ole entusiastisk.

- Det er ei salgs- og informasjonsmesse. Det som har vist seg erfaringsmessig er at det meste av salget til de som deltar foregår etter at messa er over. Folk møter på messa og får et godt tilbud, og så har bedriften godt salg på det i lang tid etter, forklarer han.

Ambulerende

Oppstarten til Fauske som messe-by var altså tilbake i 1966. Da var byen del av et samarbeid med Gällivare i Sverige og Rovaniemi i Finland. Planen var at de skulle la det gå på omgang og arrangere messer hvert tredje år. Fauske startet, og Gällivare fulgte opp i 1967. Men da turen kom til Rovaniemi så skar det seg.

- I Gällivare var det, det vet jeg, for der var det en stor delagasjon til stede fra Fauske-messa. Og planlegginga i Rovaniemi vet jeg var i gang, men må ærlig innrømme at jeg er litt usikker på om det var messe eller ikke, undrer Nils Ole.

Det ble ikke noe mer av samarbeidet med nord-skandinavisk messe etter 1968. Men Fauske hadde fått sin spede start som messe-by.

Alt som hører med

- Til å være på 60-tallet så var det en flott og stor messe. Vi brukte Sentralskolen som område og det var en stor scene og tivoli og alt som hører med.

Nils Ole var da bare 16 år og hadde jobb som ”sprengpøjk”.

- Det vil si at jeg gjorde alt som trengtes og jeg ble bedt om å gjøre alt mulig slags ting. Plutselig solgte jeg iskrem, og så måtte jeg dra hit med beskjeder og ordnet noe her og der. En skikkelig løpegutt, forteller han.

Nils Ole jobbet i serviceyrker til han var i slutten av 30-årene, blant annet som frisør. Men den karrieren tok slutt da han fikk problemer med skuldrene.

- Så tok jeg videreutdannelse på høgskole, og da jeg kom tilbake til Fauske ble jeg ansatt som daglig leder for Fauske Næringsforum (FNF). Der var jeg i 30 år til jeg gikk av med pensjon i 2020.

OL på Lillehammer

- Gjennom FNF hadde jeg blant annet ansvar for fakkelstafetten i forbindelse med Lillehammer-OL i 94. Og jeg hadde ansvar for Fauske sitt 100-årsjubileum i 2005 med 100 arrangement det året, som kulminerte med en svær konsert i idrettshallen. Det året fikk jeg også kulturprisen i Fauske kommune, forteller han entusiastisk.

På 80-tallet ble det igjen lagt til rette for å arrangere messer på Fauske.

- I 1980, -83 og -86 ble det arrangert messer igjen. Da var det Cato Pedersen, som dessverre gikk bort nylig, som var såkalt messegeneral. Og jeg hadde ansvar for alt av kultur. Det ble på en måte en læretid. Så da vi startet opp igjen i 1991, etter et opphold på fem år, så var det jeg som hadde ansvaret for messene som ble arrangert annethvert år frem til 2013, forteller Nils Ole.

Lag og foreninger

Det er mye som skal på plass før en kan avvikle en messe av en slik størrelse. Du skal ha samarbeidspartnere, og næringslivet og lag og foreninger ble engasjert for å rigge messeriggen, ha kafeen og vaktholdet. Så fikk de rimelig godt betalt for den jobben de gjorde.

- På alle de årene er det betalt ut ganske mange hundre tusen til lag og foreninger som bidro til arrangementet. Vi fikk litt kritikk for at det kun var tilhørende i selve Fauske som var med, at vi burde ha inkludert hele kommunen. Og det er helt rett, vil skulle absolutt ha vært flinkere til å favne hele Fauske kommune. Kanskje de kan gjøre det bedre videre framover nå, funderer Nils Ole.

Toppåret var altså 2009 med Rybak og salgsrekorder. I årene etter ble det gradvis vanskeligere å få på plass utstillere og samarbeidspartnere.

Utfordrende

- Det med messer hadde utspilt sin rolle på den tiden der. Noen hadde vært med år etter år og hadde kanskje ikke fått nok ut av det. Det var flere messer som forsvant etter hvert. Nord-Norge-messa som ambulerte mellom Bodø, Tromsø og Alta, mener jeg å huske, forsvant også. Jeg hadde møte med dem, husker jeg, og de sa at det rett og slett ikke var økonomi i det lengre. Nå er det jo mer festivaler, sånne reine musikkarrangementer som er det vanlige.

Det at det nå i år igjen er klart for en ny Saltenmesse, ti år etter forrige gang da Fauske Næringsforum arrangerte sin siste messe, ser Nils Ole positivt på.

Alt til sin tid

- Det kan hende at pandemien har hatt en finger med i spillet her også. At folk har større behov for å møtes på arrangementer og at næringslivet ser at de har behov for flere arenaer å nå ut til folk gjennom. Jeg vet ikke, men det kan være noe sånt, sier Nils Ole.

- Nå er entusiasmen tilbake. Det blir litt som å starte på nytt. Og så har vi fått SKS arena hvor det kan arrangeres messer på en lett måte. Vi hadde flere år problemer med å ha nok plass, så det er veldig verdifullt at det nå er bedre forhold.

Nils Ole har nå vært pensjonist i vel tre år, men han sitter ikke akkurat på hendene. Per tiden er han engasjert i 17. mai-komiteen og i historielaget. Han brenner også for å lage en skulpturpark i Melenci park, og han bruker tida på sine to sønner og barnebarnet:

- Ja jeg har ei lita ei som jeg er bestefar til. Elise. Jeg hadde gjerne sett at jeg fikk enda flere barnebarn, så det kan du skrive i avisa, så får vi se hva som skjer, ler Nils Ole.

Saltenmessa marsjerer nå videre uten den tidligere messegeneralen i spissen.

- Jeg hadde nok ikke svart nei om jeg hadde blitt bedt om å ta tak i det og være litt konsulent. Men for kontinuitetens sin skyld er det veldig bra at det nå kommer nye krefter til, avslutter Nils Ole.