Det sitter i ryggmargen

Når jeg er ute på tur, er det en selvfølge å ta med søppelet hjem. Det gjelder både det som blir igjen etter meg, og gjerne det jeg kommer over på turen.

Jeg vet ikke om det er noe som har ligget innebygget fra jeg var med på familieturer som barn, om det er noe jeg ble oppmerksom på etter at jeg ble medlem i Blekkulf-klubben (en miljøvernklubb for barn), eller om det er en kunnskap jeg sakte men sikkert har tilegnet meg i løpet av livet.

Det sitter på en måte i ryggmargen, på samme vis som det er en refleksbevegelse å ta på sikkerhetsbelte i bilen, eller å ha ridehjelm på når jeg er på hesteryggen.

Jeg skjønner at det å rydde opp etter seg ikke er en selvfølge for alle, men jeg må innrømme at jeg trodde at all fokus på å holde naturen ren var gått inn hos de fleste nå.

Likevel blir jeg stadig overrasket over at folk lar det ligge søppel igjen i naturen.

Denne uka hadde vi et hjertesukk på nettsida vår fra en person som hadde sendt oss bilde fra Valvatnet, en populær badeplass nord for Fauske. Der hadde noen latt tomme ølbokser og potetgullposer bli liggende i stedet for å ta det med seg.

Ved mange utfartssteder er det satt opp søppelkasser, og så lenge de ikke er overfylte, er det uforståelig for meg at ikke folk kaster skrotet sitt der.

Nylig var jeg på overnattingstur et sted i Bodø. Jeg og turvenninna mi er opptatt av å forlate campen slik vi fant den, og bortsett fra litt aske fra bålet vi hadde, kunne ingen merke at vi hadde vært der.

Noe annet var det med to andre som hadde overnattet i nærheten. Der lå det en tom glassflaske igjen i bålet (og glassbrott fra en annen flaske - muligens etter tidligere turgåere). Greit nok, vi tok med oss flaska og kastet den.

Det hører med til historien at flaska ikke var det eneste vi reagerte på. Overnattingsgjestene hogget ned trær i nærheten av bålplassen, både for å ha til ved og for å lage en barhytte.

Selv er vi vant til å samle nedfallskvist, bark og greiner til bålet. Det er utrolig hvor mye man finner på bakken, bare man leter litt. Det kan også være tørre trær som er i ferd med å falle ned, og så lenge man ikke befinner seg i en nasjonalpark, ser jeg ikke

noe problem med å hente ved derfra. Spesielt ikke hvis dette er litt skjult fra der folk oppholder seg.

Organisasjonen Hold Norge Rent, har tatt initiativ til en nasjonal dugnad i sommer. ”Uansett hvor dere camper eller padler, uansett hvor dere går på fjelltur eller hvor dere legger til med båten - pass på å forlate naturen #likefinsomfør!”.

Slik lyder budskapet deres. Så enkelt, men likevel så viktig.

Én ting er å ta med søppel når man er på tur. En annen ting er å rydde opp etter seg. Har du laget en barhytte, så kan du godt ta den ned igjen. I alle fall hvis den står på en godt synlig plass.

Hvis du har brent bål, skal du være sikker på at det er slukket når du forlater. Og hvis du har flyttet på steiner for å lage det, kan du legge de på plass igjen.

Det handler rett og slett om sporløs ferdsel, og å ta vare på naturen.

Da vi var på tur til campen, passerte vi et åpent område der flere trær var hugget ned og noen tydeligvis hadde hatt en leir. Det var rett og slett skjemmende, og representerer alt annet enn sporløs ferdsel.

Jeg håper at flere blir oppmerksomme på dette. Å forlate området man har vært i like god stand som man fant det - eller bedre - er litt det samme man gjør når man for eksempel leier en turisthytte.

Tenk på hvordan du vil like at det ser ut der du kommer, så vet du hvordan du bør forlate stedet.