- Det samiske navnet på Bodø må endres fra Bådåddjo til Buvvda

(SALTEN) Det mener Finn Strand fra Beiarn som har vært en av ildsjelene for å redde det pitesamiske språket.

Da dette arbeidet startet for 15 år siden var det bare rundt 30 personer på svensk side som kunne og brukte det pitesamiske språket daglig. Det sto på UNESCOs liste over truede språk.

Godkjent

2020 ble et spesielt år for pitesamene i Norge og Sverige. Da fikk de normert og godkjent sitt eget skriftspråk.

Med et eget godkjent skriftspråk har pitesamisk identitet fått et løft, i et område som strekker fra Beiarn og Bodø i vest til Piteelv i øst.

Historisk

En av ildsjelene som har arbeidet for å ivareta pitesamiske tradisjoner er 81 år gamle Finn Strand i Beiarn. Nå kan han konstatere at 15 års arbeid med et pitesamisk skriftspråk er fullendt.

For fire år siden var en pitesamisk ordbok ferdig, og sist sommer var arbeidet kommet så langt at Sametinget både i Sverige og Norge kunne godkjenne skriftspråket.

- Det er en historisk milepel for pitesamene, sier Finn Strand.

Til nå er det kommet ut en bok på pitesamisk, og snart kommer det også ut to barnebøker.

Nytt navn på Bodø

Et resultat av at skriftspråket nå er godkjent, er etter Finn Strand sin mening at det samiske navnet på Bodø må endres fra Bådåddjo til det pitesamiske Buvvda.

- Dagens navn betyr egentlig ingeting. Det er heller ikke lulesamisk, som noen mener. Buvvda som uttales ”Båvvda” har sitt utgangspunkt i handelen som foregikk på Hundholmen i Bodø i gamle dager fra boder, forteller Finn Strand.

Startet i 2005

Han har i alle år kjempet for pitesamisk språk, kultur, identitet og natur i det som er et enormt stort området på norsk og svensk side.

- Arbeidet startet i 2005 etter en kontakt med Arjeplog sameforening, der Nils Henrik Bengtson var leder. To kvinnelige lærere i Arjeplog som kunne språket, ble da ansatt for å arbeide med et pitesamisk skriftspråk. De satt i en kjeller på samehuset og jobbet, forteller Finn Strand.

Løftet opp

Han hadde mange turer til Arjeplog de to årene arbeidet pågikk. Motivet bak å få et eget skriftspråk var blant annet å løfte fram den pitesamiske kulturen og identiteten. Den betyr alt for oss, språket var i ferd med å dø ut.

Det var bare 30 personer i Arjeplog som snakket pitessamisk. På norsk side var språket så og si borte.

Truet språk

Derfor sto det også på UNESCOs liste over truede språk, der det var klassifisert som svært alvorlig truet, eller nesten utdødd.

- Alle innså at vi hadde like stor rett til et eget skriftspråk som andre samer, som for eksempel lulesamisk som Arran arbeidet med i 40 år for å få godkjent.

Duoddàrà ráfe

Omtrent samtidig som han gikk igang med arbeidet for å bevare det pitesamiske språket, startet Finn Strand en pitesamisk forening i Beiarn i 1999, sammen Rudolf Ingvaldsen, Knut Sundsfjord fra Gildeskål og John-Petter Moen fra Lillehammernes i Beiarn.

Foreningen ønsket seg et møtested, og det fikk de da den gamle lensmannsgården på Dokmo i Beiarn ble lagt ut for salg. Det skjedde i 2002, tre år etter at den pitesamiske foreningen ble dannet. I juni 2003 ble bygget innviet av fylkesordfører Jon Tørset.

Viddas fred

Dermed var det etablert et pitesamisk senter, Duoddàrà ráfe, som betyr Viddas fred på norsk.

- Bygget fikk vi for 718.000 kroner. Vi kausjonerte for lånet, og fikk både Sametinget og Nordland fylkeskommune til å bevilge penger. I dag er bygget eid av en stiftelse. Det er restaurert, og huser kontor for fire personer. Arran går inn for å etablere et samisk museum her i Beiarn. Det arbeider vi for nå, og både fylkeskommunen og Sametinget vil støtte arbeidet for et pitesamisk museum på Dokmo, forteller Finn Strand.

Flere med

Målet hans har hele tiden vært å gi nytt liv til det pitesamiske språket, naturen, og ta vare på den pitesamiske kulturen og kulturhistoriske verdier.

I dag er det rundt 30 personer som kan pitesamisk, og de bor stort sett på svensk side. Men foreningen er i gang med språkkurs for å gjenopplive språket på norsk side. Et kurs er holdt, og flere er trappene.

Barn og ungdom

Finn Strand håper på å få flere ungdommer til å jobbe for den pitesamiske identiteten. Han brukte lang tid før han fortalte sin datter om sitt opphav.

- Det var en lærer på skolen i Beiarn som spurte min datter om hun visste at faren hennes hadde samiske røtter. Det visste hun ikke, fordi jeg hadde ikke fortalt henne det.

Samarbeid

Det var en hendelse som forandret mye av livet til Finn Strand. Han håper det gode samarbeidet på norsk og svensk side kan gi den pitesamiske kulturen et løft.

- Men da må vi begynne arbeidet i barnehagene for å bygge oss opp, og gå opp trinn for trinn for å klare å nå målsettingen, mener han.

Han ønsker også at alle kommunene på norsk side som ligger i det pitesamsike området, kan være med i arbeidet for å fremme pitesamisk språk og identitet. Det vil si både Bodø, Fauske, Saltdal, Beiarn, Gildeskål og Meløy.