Det må være takhøyde for å velge det man har lyst til

Nylig foregikk arrangementet ”Følg drømmen - ikke strømmen” ved Fauske videregående skole. Der møtte jeg blant andre Silje Adelita Esaiassen (19).

Hun er lærling innenfor yrkessjåførfaget og stortrives med det. Allerede første dagen hun var utplassert og fikk sitte på i en lastebil, var hun sikker på at hun hadde valgt rett.

Ifølge Silje har hun fått flere positive reaksjoner på at hun har valgt en utradisjonell yrkesvei. Folk synes det er tøft at det sitter ei jente bak rattet.

Det viser også kommentarene under artikkelen som er delt blant annet på Saltenpostens Facebook-side. Der er det både ”tommel opp”, ”heier på deg” og ”lykke til”.

Før Silje gikk ut i læretid, gikk hun i klasser der det også var andre jenter. Det er også jenter på VG1 transport og logistikk på Fauske nå. I tillegg vet Silje om flere andre kvinnelige yrkessjåfører i området.

Selv om det er mer vanlig nå enn før at både jenter og gutter velger yrkesveier som er litt utradisjonelle, er det fortsatt sånn at mange blir overrasket over at ei jente vil kjøre anleggsmaskiner eller at en gutt vil bli helsefagarbeider.

Forrige skoleår var det for eksempel et stort antall jenter som gikk andre yrkesfag på Fauske enn helse og oppvekst. Man fant dem for eksempel på byggfag og anleggsteknikk.

Det ser jeg på som tydelige tegn på at de selv velger hva de skal søke på på videregående skole og ikke lar seg påvirke nevneverdig av hva vennene velger slags linjer.

Ifølge statistikk fra Utdanningsdirektoratet, var det 53 prosent som søkte på yrkesfag i år. Av dem er stadig flere jenter.

De opplyser at andelen jenter er aller størst på de tre linjene frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, helse- og oppvekstfag og kunst, design og arkitektur.

I 2018 var 22 prosent av søkerne til helse- og oppvekstfag gutter, mens de i år utgjør kun 14 prosent. Andelen gutter har gått ned hvert år siden 2019.

I stedet er det spesielt stor andel gutter på teknologi- og industrifag, informasjonsteknologi og medieproduksjon, bygg- og anleggsteknikk og elektro- og datateknologi.

De siste årene har stadig flere jenter søkt seg til de programmene, men denne utviklingen er ikke like tydelig for i år.

Les også: Det kan være bra å ha noe å drømme om

Da jeg gikk på videregående midt på 90-tallet kjente jeg ingen som valgte utradisjonelt. Om det var fordi de ikke hadde lyst eller ikke turte, det vet jeg ikke.

På allmennfag, som jeg valgte, var vi godt blandet, mens det så vidt jeg husker ikke var noen gutter på mitt kull som valgte helse og sosial. På samme måte var det ingen jenter som valgte noen av linjene på Søbbesva, som byggfag eller mekaniker. Tidene har heldigvis forandret seg.

Poenget mitt er ikke at det bør være mest mulig blandet, men poenget mitt er at det må være takhøyde for å velge det man har lyst til uten at noen skal komme med negative kommentarer.

Egentlig burde jeg kanskje ikke gjøre noe stort nummer av at en jente vil bli yrkessjåfør heller, eller skrive om alle jentene på byggfag, slik som jeg gjorde for et år siden.

Ved å vinkle på det, bidrar jeg kanskje bare til å forsterke det tradisjonelle synet på hva som er typiske kvinne- og mannsyrker.

Når det er sagt, tror jeg det er positivt med et innslag av det motsatte kjønn på de fleste arbeidsplasser. På min arbeidsplass er vi seks kvinner og fem menn, men så jevnt fordelt er det slett ikke overalt og det trenger heller ikke å være.