- Det har vært en smertefull prosess fra begynnelse til slutt

Kommunestyret i Fauske satt på torsdagens møte med mange spørsmål til kommuneadvokat Thomas Benson og til ordfører Marlen Rendall Berg. I forbindelse med rettsprosessen om den såkalte samfunnshus-tomta på Fauske, er det mange som føler at det er ubesvarte spørsmål på rekke og rad.

Det er slett ikke så vanskelig å forstå. For det er ingen tvil om at man i etterpåklokskapens lys kan mene at det er er elementer av denne prosessen som ikke har vært like åpenbare hos alle som for noen.

Det er ingen tvil om at saksgrunnlaget i seg selv er mer enn trist. Bakgrunnen for saken er at to søstre, som ble foreldreløse under krigen, i praksis ble fratatt sin eiendom da kommunen skulle ha tomta til å bygge samfunnshus.

Etter flere runder i rettsapparatet har den ene søstera og den andres etterkommere, familiene Gabrielsen/Ban, vunnet endelig fram. Men det var ikke en enkel vei til målet, for noen av partene.

Per Gunnar Skotåm la ingen ting imellom da han kommenterte det som Benson sa i sin redegjørelse. At han oppfattet at kommune-
advokaten nærmest forsøkte å fraskrive seg ansvar gjennom å hevde at både lagmannsrett og Høyesterett hadde tatt feil, falt ikke i særlig god jord.

- Jeg synes kanskje at advokaten burde spart seg for å stå her, etter å ha tapt så grundig på alle punkter i høyesterett, å slå fast at motparten tar feil ved å si at lagmannsretten har lagt et feil faktum til grunn.

Budskapet er ikke til å ta feil av. Advokaten har ikke den nødvendige tilliten hos mange av de folkevalgte etter dette, og det er ikke sikkert at ordføreren har det heller.

Hun fortalte at det var tidspress mellom dom i lagmannsretten og anke til Høyesterett som gjorde at hun valgte å ta valget om å sende anken til det siste og øverste rettsinstansen uten å involvere politikken.

For selvkritikk på at man ikke kalte inn til et møte med alle representantene før anken ble sendt, var det ikke å spore.

Rendall Berg henviste enkelt og greit til delegeringsregelementet om at hun var i sin fulle rett til å gjøre nettopp det. Og etter alle solemerker har hun reglementet på sin side.

Spørsmålet er vel mer om det er så lurt å gjøre det på denne måten. Her kunne man i det minste fordelt et slags ansvar på et flertall i det øverste politiske organet, i stedet for at hun nå nærmest blir sittende med det selv.

Det blir ren spekulasjon å skulle si noe om det hadde hatt noe å si for resultatet, mest sannsynlig ikke. Dessuten tror jeg at flertallet ville vært med på å sende anken videre. Det hadde selvsagt en kostnad, men muligheten til en gevinst ville så absolutt har gjort det hele godt igjen. Og man kan jo forstå det, all den tid man vant første runde i tingretten.

Men, som det er påpekt mange ganger, dette er en sak som er veldig trist for Fauske. Det er trist om man må rive samfunnshuset, som tross alt er et av de mest ikoniske og samlende byggene i Fauskes historie, Det vil være trist om et allerede fullstendig utradert kommunebudsjett må tåle et nytt tap på 12 millioner kroner.

Men det aller tristeste er at det måtte t så mange år før det ble plassert et ansvar på de feil som ble begått av overformynderiet på vegne av to barn som hadde mistet sine foreldre.

Slaget er i alle fall tapt