- Det har gått mye bedre enn fryktet

FAUSKE: - Det går bra ja. Mye bedre enn fryktet. Jeg var jo helt uten trening i to måneder og det er mye. Egenlig var hele perioden fra februar til september unormal. Det er veldig lenge, sier Marie.

- Måtte ha det gøy

Da hun deltok i Kobberløpets rulleskirenn tidlig i september i fjor var det bare hennes andre hardøkt på ski siden april, etter å ha blitt satt ut av kyssesyken.

- Det var kanskje i tidligste laget, men det var viktig for meg å gjøre noe som var artig. Jeg var skikkelig lei av kjedelige rolige langturer og å se på at andre gjorde det man selv synes er artig, sier hun.

- En lettelse

Etter det har det meste gått rett vei og i Norgescupen på Lillehammer sist helg var hun nummer åtte på lørdag. Søndag hang hun med de beste til det gjensto noen få kilometer.

- Jeg hadde ikke forventet så gode resultater, men det er jo samtidig der jeg vil være. Det var en lettelse at det gikk så bra. Jeg kunne gjort det mye dårligere og opplevd at kroppen ikke spilte på lag, men ble veldig positivt overrasket over den fysiske formen, sier hun videre.

Mangler litt grunnlag

At hun i tillegg holdt tre konkurranser på tre dager er også veldig positivt for jenta som ikke har gått mer enn ett renn per helg på lenge.

- Lørdagen var best, men søndag lå jeg veldig godt an veldig lenge. På slutten fikk jeg kjenne litt på at jeg mangler litt grunnlag, men underveis følte jeg meg overraskende bra lenge. Det var positive tanker underveis selv om jeg fikk det litt på slutten, fortsetter hun.

Merket det godt

Marie mener det slett ikke er unaturlig at det gikk som det gikk, og var fornøyd da hun hadde kommet i mål.

I fjor sommer og utover høsten tenkte hun at det kom til å gå bra, men i oktober og november skjønte hun at det hadde tatt på å være syk og ikke trene som normalt.

KM på hjemmebane

Hun har ikke endret syn på eller målsetningene i sesongen vi er inne i.

- Det er fortsatt Norgescupen jeg har er fokus på. Neste renn der er andre helgen i februar. Fram til da skal jeg trene godt og bygge mer godt grunnlag, sier hun.

- Går du kretsmesterskapet på hjemmebane i Klungsetmarka i slutten av denne måneden?

- Det er planen ja. Det er gøy med hjemmebane, og jeg synes at som sisteårs junior er det viktig å stille opp - vise de yngre at vi er der. Og KM er fortsatt viktig, slår hun fast.

- Renn er noe ekstra

Jo lenger opp i årsklassene man kommer, jo færre deltakere er det i lokale renn.

- Jeg håper jeg får noen å gå mot. Det er alltid gøy å konkurrere mot andre løpere. Er man alene i klassen så kan man jo se på tidene til de som går samme distanse. Å gå renn er, selv om man skulle være alene i klassen, ei ekstra god treningsøkt. Det er litt rart, men det er noe ekstra med å gå renn. Det skjer noe når man får på seg startnummer og tidtakerbrikken, sier Marie.

Ski-kjæreste

Å satse for fullt på langrenn er en krevende øvelse og den tar mye tid.

Da hjelper det godt at kjæresten, William Lundberg fra Tromsø, også er skiløper. Han slo Niklas Dyrhaug sin rekord i Kobberløpets rulleskirenn i fjor høst, men måtte noen minutter senere se en annen Tromsø-løper, Edvin Frost, gå enda litt fortere.

- Egentlig aldri fri

- Det er viktig å ha noen som forstår situasjonen. Det betyr alt. Han gjør det samme og vil det samme. Trening, samlinger og renn gjør at man er mye borte, men heldigvis kan vi gjøre noe av det sammen. Og vi vet begge to at å plutselig skulle ta en Syden-tur midt på vinteren ikke er veldig aktuelt, sier Marie.

- Men har dere egentlig noen gang fri til sånt?

- Ikke egentlig nei. Og skulle det være at det blir en tur, så er enten joggeskoene eller rulleskiene med, sier Marie Risvoll Amundsen.