Det er gledelig å se at tallene går opp

1. mars var det frist for å søke om plass på videregående skole til høsten. Nå er søkertallene klare, og i Nordland har det ikke vært større økning i antall søkere siden 2012.

Ifølge Nordland fylkeskommune (NFK) økte søkertallene med 199 personer. Det er over 7.600 av de som har søkt om plass som har såkalt ungdomsrett.

Økningen i søkertallene kom nok ikke som noe sjokk på de som jobber med det, og det er flere årsaker til at flere søker på videregående nå enn tidligere. Etter en periode med små elevkull, tar det nå seg opp. Tallene kan også forklares med mange søkere fra Ukraina, ifølge NFK.

Den største økningen i søkertallet er på førsteåret, ikke unaturlig. Det er også brukbar økning i antall som søker om plass på VG2.

Det går også fram at det er flere som søker læreplass også. I år er det 1.042 som har søkt om det, mens det var 992 personer i fjor.

De linjene der det er størst økning på VG1 er frisør/blomster/interiør med en økning på 74 prosent og restaurant/matfag med en økning på 47 prosent. Begge utdanningsprogrammene har lenge hatt lave søkertall.

- Også kunst, design, arkitektur - og salg, service og reiseliv kan vise til gode tall med 38 og 27 prosent økning i søkertallene. Av de større utdanningsprogrammene har helsefag en vekst på 14 prosent, noe som er betydelig, står det på nfk.no.

"Taperne" i år er medier og kommunikasjon, informasjonsteknologi og bygg og anleggsteknikk, som alle har en nedgang på mellom 13 og 35 prosent.

Ifølge NFK er det mindre endringer i søkningen til de andre utdanningsprogrammene.

Det har vært mye fokus på yrkesfag og behov for rekruttering til ulike bransjer de siste årene, så da er det nok ikke så rart at de fleste av utdanningsprogrammene som har hatt ei økning er nettopp yrkesfag.

Torsdag morgen opplyste NRK at fylker i hele landet melder om svært mange søkere til yrkesfag. I Møre og Romsdal har 65 prosent av søkerne valgt et yrkesfaglig program.

Der foreslår de å legge ned flere linjer med studiespesialisering for å legge til rette for at alle får plass på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som de har søkt på.

- Det har helt klart skjedd ei utvikling, og vi må legge om skolene våre og utdanninga vår fordi elevene ønsker en litt mer praktisk vei gjennom videregående, uttalte kompetansesjef i fylkeskommunen, Karianne Flovik Holm, til NRK Nyheter.

Da jeg valgte videregående i 1994, var studiespesialisering - eller allmennfag som det het da - mitt førstevalg. Skulle jeg søkt i dag, kan det godt hende jeg hadde valgt annerledes.

Det er mange veier man kan ta på ferden ut i yrkeslivet, og slett ikke uvanlig å skifte bransje underveis i karrieren.

De som starter på yrkesfag, ender ikke nødvendigvis med fagbrev. Noen går over til påbygg etter to år for å få studiekompetanse. Andre ender opp med flere fagbrev.

Det er gledelig å høre at søkertallene øker. Vi trenger ikke noe mindre arbeidskraft i årene som kommer, og det er behov for alt fra lærere, rørleggere, helsefagarbeidere og snekkere.

Jeg håper de unge vil trives med det de har søkt på. Hvis ikke, er det ingen skam å snu og velge en annen linje.

Å gi skoledagen litt mer praktisk innhold, slik de snakker om i Møre og Romsdal, er ingen dum idé. Det kan sikkert bidra til mindre frafall.